Ledige datoer siste uken i april + på forespørsel våren 2017
Gitarist og instrumentsamler Geir Sundstøl hadde spilt på over 260 plater med andre artister før han
platedebutert med soloalbumet «Furulund» i 2015. 27 år ut i karrieren tok han altså steget, og ble
belønnet med strålende anmeldelser og Spellemannsnominasjon. MOJO beskrev albumet som "en
beroligende serie seige gitar soundscapes som blander Cooderesk western-varme med norsk
måneskinnskulde», Det engelske bladet HiFi+ trakk i sin anmeldelse frem «de utsøkte lydvalgene»,
og anmelder Terje Mosnes fremhevet "en musisering som sjelden hever stemmen, men likevel vinner
gehør gjennom et rolig, lydlig mangfold som gradvis trer fram og gir hvert møte med albumet islett av
å være en førstegangsopplevelse.» Nå, ganske nøyaktig ett år senere, følger Geir Sundstøl opp med det enda mer helstøpte albumet
«Langen ro», der lydbildet er like særpreget og rikt som sjangerereferansene er mange. Det er noe
filmatisk med musikken hans, samtidig som den ofte har en neddempet karakter som kan gi
assosiasjoner til ambient. Selv har han beskrevet det han forsøkte å få til på denne platen som
«undervannsmusikk». Synther spiller en viktigere rolle denne gangen, og vi får bl.a. en særpreget og
forsåvidt synth-fri versjon av Giorgio Moroder´s «Tony´s theme» (fra soundtracket til Scarface).
Sundstøl står for de fleste komposisjonene selv, men den vakre folketonen «Gråtarslaget» får også
en original overhaling her. Mens debutalbumet «Furulund» ble innspilt over lang tid i Sundstøls
hjemmestudio, er «Langen ro» innspilt over noen få dager i Jakobkirken som på tross av at den ligger
like ved en traffikert vei midt i Oslo sentrum har en så rik akustikk at den ofte brukes til både
innspillinger og konserter. Som forrige gang har Geir samarbeidet med tekniker Bård Ingebrigtsen, og
rundt seg har han samlet en gruppe venner og musikere fra øverste hylle. Tangentmann David
Wallumrød (Spirit in the dark, Odd Nordstoga) og trommeslager Erland Dahlen (Nils Petter Molvær)
bidro også på forrige album, mens bassist Nikolai Hængsle Eilertsen (Band of Gold, Møster, Elephant
9), trommeslager Martin Langlie og felespiller Erik Sollid (Valkyrien Allstars) og perkusjonist Martin
Winstad (Bernhoft) strør sitt gullstøv over Sundstøls musikk for første gang her.
Sundstøl er fortsatt en meget ettertraktet musikere på tvers av alle sjangere, og denne høsten blir
han bl.a. å høre på nye plater og lange konsertturéer med Stein Torleif Bjella og Nils Petter Molvær
Mer enn tre år er gått siden Erland Dahlens frapperende solo-førstealbum «Rolling Bomber». Dét navnet viste til Dahlens hederskronte Slingerland-trommesett fra 1940-tallet, men det er åpenbart minst like mye slagkraft i de enda eldre wlf (William Frederick Ludwig)-trommene som han bruker på «Blossom Bells». Dette oppfølgeralbumet, som låner navn fra Pete Engelharts stemte sett av kremmerhusformede bjeller, er likevel like lite et «trommealbum» som forløperen, snarere låter Dahlen nok en gang som et eventyrlystent, melodibasert perkusjonsensemble med en klangpalett aldeles uten sidestykke.. Mer
Geir Sundstøl og Erland Dahlen er to av landets mest profilerte musikere.Nå er de aktuelle med soloplatene «Langen Ro» og «Blossom Bells» som begge utgis på Hubro (hubromusic.com). I den forbindelse vil de presentere materialet i duoformat på noen utvalgte konserter.
Plata «Langen Ro» er Sundstøls oppfølger til den Spellemannsnominerte debuten «Furulund» (2016). Lydbildet er vart/melodisk basert på hans eminente steel- og slidespill. »Blossom Bells» er Dahlens andre soloalbum og musikken har blitt beskrevet som ”filmatisk perkusjonsmusikk”. Hans forrige utgivelse«Rolling Bomber» (Hubro) kom i 2012. Konserten vil inneholde låter fra platene og improvisert musikk.
Dahlen/Sundstøl har sammen og hver for seg turnert i mer enn 30 land og medvirket på flere enn 450 norske og internasjonale plateutgivelser.
Erland Dahlen - Piratman, Nasjonal Jazzscene, April 2012
Det ville ikke være feil å hevde at musikken på «Furulund» er lavmælte fusjoner og poetiske refleksjoner over mye av det som Sundstøl har beskjeftiget seg med siden han ble profesjonell musiker på slutten av 1980-tallet; country/ americana, folk, en touch av blues, jazz og innimellom indiske toner. Musikk som hele veien tar seg god tid og godt kan sies ha å meditative egenskaper. MER
