Vi håper du har hatt en god sommer, nå begynner det å nærme seg kaldere tider, og det gjelder også Nord-Thailand. Det beste tiden her ute begynner i oktober da alt er veldig grønt og frodig, regnet avtar og det begynner å kjølne ned noe. 

Mye har skjedd i de siste to-tre måneden, og kanskje de har vært de travleste jeg kan huske, men vi har sett Gud gjøre flere under også.

Dette nyhetsbrevet vil handle litt om: En shan familie som måtte flytte, team på besøk og de var med på å se at mange ble frelst og flere helbredet, en jente fra Sveits som har kommet for å hjelpe oss i arbeidet, et mirakel med Mawkkham sin søster og vår lille sjarmør, Elisabeth. 

Jeg har mye på hjerte i denne mailen, og den er litt lengre en vanlig. Jeg kunne ha skrevet mye mer også, men meld deg gjerne på vår Facebook gruppe for bilder pluss litt oftere og kortere oppdateringer. 

Du trenger ikke å lese hele brevet heller, men se gjerne på bilder og overskrifter, og les det som du synes er interessant.

Team på besøk og flere tok i mot Jesus
 I august hadde vi besøk av et DTS team fra Canada i 14 dager. Det er alltid et stort løfte for vårt arbeid med besøk, selv om det er også mye jobb for oss. 

Et lite mirakel

Vi hadde planlagt et besøk av min kones søster, Aye Thun, fra august og i minst tre måneder. Hun bor til vanlig i Shan-staten i Myanmar.
Vi hadde først planlagt å dra sammen med henne til Yangon for å få et turistvisum, men fordi vår Myanmar tur har blitt utsatt (se grunnen lengre ned) fikk vi ikke dette til. 

Min kones søster er ung, og har ikke mye erfaring med å reise. Hun hadde for eksempel aldri tatt fly før eller vært i et annet land, som Thailand. 

Det var et byrå i grensebyen to timer fra oss som kunne hjelpe til med et turistvisum, men det ville ta en måned.
Vi fikk en niese til å hente henne med fly fra hjembyen hennes til grensebyen, der hun måtte være i en måned. Hun trivdes ikke velg godt å bo der, selv om hun på mirakuløst vist møtte en venn hun kjente fra en bibelskole hun gikk på som hun kunne bo hos. 

Hun ble ganske syk den første uken, og vi fikk henne også ned til oss i Fang for to uker, og til en lege (det er mulig for en fra Myanmar å komme over grensen, men bare for en uke av gangen og det koster rundt 700 kr per uke). 

Da tiden nærmet seg en måned begynte vi å bli utålmodige. Vi ringte byrået, men fikk et litt bryskt svar om at vi bare måtte fortsette å vente, og det var ikke sikkert hun ville få det.

Dette var en fredag ettermiddag, så både min kone, hennes søster og meg var frustrerte, og Aye Thun var også blitt dårligere igjen. Jeg ba stille inn i meg: Gud gi oss et mirakel! Og utover kvelden og neste morgen sa jeg dette når frustrerende og bekymrende tanker kom: Takk for et mirakel. 

På lørdag ettermiddag forteller Mawkkham meg at byrådet hadde ringt, og visumet var klart til å hentes. 

Vi var også litt bekymret for grensepasseringen, men dette gikk overraskende fort og uten problemer. Så dette var et stort mirakel for oss. Nå kan hun være her i tre måneder.
Vi ønsker å ha henne til over jul, men vet ikke akkurat nå om vi kan få dette til (uten å bruke mye tid og penger på på det). 

Aye Thun har også blitt helt frisk igjen, og det er også et lite mirakel. 

Besøk og hjelp fra Sveits 

Bildet viser Lea som underviser på vår lørdags og søndagsskole.

Vi har fått besøk av en jente fra Sveits som heter Lea. Hun vil være med å hjelpe oss i arbeidet frem til over nyttår. Hun vil hjelpe til med engelskundervisning pluss barne- og ungdomsarbeid. Dette er en stor hjelp for vår tjeneste, og vi setter stor pris på hennes hjelp. Hun har allerede fått god kontakt, spesielt med barna, hun har satt seg litt inn i shan språket og er veldig interessert i shan-folket. 

En shan-familie ble tvunget til å flytte

En shan-familie vi har kjent (og nådde ut til) i mange år, måtte flytte fra der de har jobbet og bodd i mer enn 10 år. 

De ble dårlig behandlet av den nye lederen i appelsin-gården, og var tvunget til å jobbe hver dag fra tidlig morgen til kveld, og ofte måtte de sprøyte gift på appelsintrærne. Det spilte ingen rolle om de hadde et lite barn på 10 måneder som de måtte ha med seg. Dette ekteparet fant seg ikke helt i dette, og ble sparket ut av arbeidet og stedet de hadde bodd på i over 10 år. De var naturligvis veldig triste og frustrerte.

Jeg var med på å hjelpe familien med å flytte til en annen appelsin-gård, og de sa de muligens ville prøve å få seg jobb i Chiang Mai området. 

Vi var veldig opptatte et par dager og fikk ikke besøkt dem før uken etter, da hadde de allerede dratt. Vi prøvde å ringe dem, men de hadde skiftet telefonnummer. Vi fikk til slutt nummeret deres gjennom noe vi også kjenner og når ut til, så til slutt fikk vi ringt dem. 

Vi skulle en tur til Chiang Mai på et møte forrige mandag, og vi prøvde å finne ut av hvor de hadde flyttet. Det var nær en by på veien fra Fang til Chiang Mai. Vi fant ut hvor vi skulle ta av fra hovedveien, men veien videre var mer komplisert. Etter et par feil kjøringer, som blandet annet lang inn i en frukt gård opp i fjellene, og etter ca to timer med leting fant vi dem endelig. De bodde i en gård lang ute på landet, og nærmeste by ligger 40 minutter unna (og over to timer fra Fang). 

Deres eldste datter på 10 år (på bildet over), gikk på helg-skolen vår og hun er savnet. Hun var selv også veldig trist fordi hun ikke kunne komme på skolen vår lenger. 

Deres yngste sønn er 9 dager eldre enn vår datter Elisabeth på 10 måneder. 

 Vi ønsker å besøke dem også i fremtiden, og nå vet vi hvor de bor så vi skulle få det til. Husk å be for dem!

Litt fra familien og vår lille tulle, Elisabeth

Elisabeth er 11 måneder denne uken. Hun babler mye og det er nok ikke så lenge før hun begynner å si klare ord og begynner å gå. Hun er en nysgjerrig, sprudlende og en aktiv liten jente som vi alle er veldig glad i.

Det var meningen vi skulle dra en tur til Myanmar i sommer for å få tak i noen papirer slik at Elisabeth kan få norsk pass og statsborgerskap (som er det eneste mulige), men vi kan ikke ta henne med ut av landet. Vi trodde vi kunne bruke fødselsattesten når vi dro til Myanmar, men de har nylig strammet inn på dette også, så hun trenger ett pass for å dra ut av Thailand og tilbake igjen. 

Vi må derfor vente til Elisabeth blir litt eldre og Måkkham ikke må amme henne lenger, slik at Måkkham kan dra alene til Myanmar for å skaffe papirene. Dette blir ikke tidligst før ut på nyåret. 

Be gjerne fortsatt for denne situasjon! Hvis noe skulle skje her i Thailand (som f.eks. med vårt visum) vil vi ha problemer med å få henne med oss, hun er faktisk statsløs for øyeblikket (i en krise kan vi få henne ut, men likevel problematisk).