Arbeidsmiljøundersøkelser som verktøy

I dette blogginnlegget skriver Kari Rognerud Granlund, fagansvarlig for arbeidsmiljøundersøkelser i Rådhuset Vingelen, om hvorfor hun mener at arbeidsmiljøundersøkelser er en god idé. Vi i Rådhuset Vingelen har utviklet et arbeidsmiljøundersøkelse som ivaretar bredden i arbeidsmiljøet samtidig som den kombinerer kvalitative og kvantitative metoder. På den måten sikrer vi både at resultatet, og ikke minst endringen, er målbart over tid, men også at vi fanger opp nyanser i de ansattes opplevelser. Hva er det som gjør at de har kommet fram til de vurderingene og de konklusjonene de har?

Men hvorfor skal vi i det hele tatt gjennomføre arbeidsmiljøundersøkelser? Det korte svaret: fordi det bidrar til å skape et bedre arbeidsmiljø, og det er bra for bedriften som helhet. Det lange svaret kommer nedenfor.

Hvorfor arbeidsmiljøundersøkelser er en god idé?  

Jobber man bedre av å ha det bra på jobb? Jeg tror det. Det finnes en rekke undersøkelser som sier noe om dette, men akkurat nå velger jeg å stole på magefølelsen. Når man har det bra, så øker sjansen for at man er villig til å legge ned en ekstra innsats, i tillegg til at man er mer fokusert og til stede der man er, altså på jobb.  

Arbeidsmiljøet består av flere elementer. En måte å dele det opp, er å skille mellom organisatorisk arbeidsmiljø, fysisk arbeidsmiljø og psykososialt arbeidsmiljø. I virkeligheten er det naturligvis ikke vanntette skott mellom disse, og alle deler av arbeidsmiljøet påvirker hverandre. På samme måte som vi påvirker og lar oss påvirke av menneskene rundt oss. Helt enkelt kan vi si at arbeidsmiljøet er summen av alle forhold som påvirker arbeidstakerne på en arbeidsplass. Eller enda enklere, hvordan vi har det på jobb. Og siden de fleste av oss tilbringer omtrent halvparten av vår våkne tid på jobb, i alle fall i hverdagene, er det en fordel å trives på dette stedet hvor vi tilbringer en så stor del av hverdagen vår.  

Hvordan skal vi da sikre at vi får et best mulig arbeidsmiljø? Et slikt et som sikrer at de ansatte både gleder seg til å komme på jobb og er så produktive som mulig?  

Jeg har lyst til å argumentere for at en arbeidsmiljøundersøkelse er en god start. Det er nemlig mye enklere å få til et godt resultat når man vet hvor man skal begynne. Og nettopp dette kan en arbeidsmiljøundersøkelse bidra med. Gjennom en kartlegging av tingenes tilstand, hvor man både får tilbakemelding på hva som fungerer bra i dag, og hvor forbedringspotensialet ligger, har man et godt utgangpunkt for å vite hvor man bør jobbe videre.  

I det videre arbeidet er det like viktig å bygge videre på de områdene som fungerer godt, som det som peker seg ut som utfordringsområder. De fleste arbeidsplasser har nemlig begge deler. Kanskje er det et godt sosialt miljø på jobb, samtidig som det er noe å gå på når det gjelder hyppigheten og formen på tilbakemeldinger. Eller kanskje er opplæringen mangelfull, men de ansatte har stor kreativ frihet, og tillit både til og fra ledelsen.  

Det aller viktigste er å bruke resultatet i undersøkelsen til videre utvikling, og ikke bare klappe seg på skuldra og legge den i en skuff fram til neste undersøkelse om et år. Da kan man like gjerne la det være. Erfaring viser at de som gjennomfører undersøkelser uten å ta tak i resultatene etterpå, står i fare for å svekke arbeidsmiljøet i stedet for å styrke det.   

Tiltakene kan handle om alt fra en påminning om alminnelig folkeskikk og hvor viktig det er å hilse på hverandre på jobb, til større tiltak som endring i organisering og ansvarsområder eller fysiske tiltak for å redusere støy eller arbeidsbelastninger.  Men først må man altså vite hvor skoen trykker, og da er arbeidsmiljøundersøkelser et godt tiltak.