Viruskluss
- De planlagte og annonserte workshopene etter påske vil bli erstattet av nettbaserte møter og veiledning over telefon. Tidspunktene for dette avtales med hver enkelt organisasjon.
- Søknadsportalen (se egen sak nedenfor) vil bli åpnet og gjort tilgjengelig medio april
- Vi vil finne en løsning slik at de som logger seg inn i søknadsportalen kan få veiledning og svar på spørsmål.
- I forbindelse med gjennomføringen vil vi rette oss etter oppdaterte pålegg og råd fra NIF, og fra lokale og sentrale myndigheter. Denne informasjonen kan du også finne her www.padling.no
Til slutt, til dere som kan: Gå ut, få frisk luft, fysisk aktivitet, mosjon og ta vare på deg selv, din nabo og dine nærmeste!
|
|
|
Slik kan du planlegge ro- og padleruter i ditt område
|
|
|
|
Frem med kart, tusj og gode minner. Slik bygger man fjordens fineste friluftsopplevelse. Her fra DNT Vannsjø (Foto: Per Olav Eliassen)
|
|
Prosjektet med å etablere en ro- og padleled fra Halden til Risør er godt i gang. Men når det kommer til de helt konkrete tiltakene trenger vi hjelp av lokale eksperter, slik at løsningene faktisk blir slik som dere kjenner eget farvann best.
Vi skal gjennom involvering av frivillige organisasjoner, forvaltning og grunneiere arbeide for å fremme trygghet på sjøen gjennom kvalitetssikrede ro- og padleruter. Derfor skal det fokuseres på enkle ruter med grønn eller blå gradering, der du bor og oppholder deg.
En del av prosjekt handler også om at vi skal forbedre folks tilgang til sjøen. Hvor finnes tilgangspunktene der man kommer seg utpå fjorden og inn igjen? Hvor er det kortest å krysse, og hvordan man kan finne le og hvile? Når vi sammen tenker gjennom alt dette, lager vi utmerkede ro- og padleleder. Så hvis du og din organisasjon vil bidra til å virkeliggjøre dette, er dere hjertelig velkommen!
|
|
|
Tips: Veilederen på merkehandboka.no er til stor hjelp i dette arbeidet
|
|
|
Snart åpner søknadsportalen vår
|
|
Ved hjelp av Sparebankstiftelsen DNB lanserer vi etter påske en to-trinns søknadsportal der klubber, lag, foreninger og andre kan søke midler.
I første trinn blir det mulig å søke om stimuleringsmidler til lokalt arbeid med å kartfeste lokale tilgangspunkt med kvalitetssikrede ro- og padleruter + midler til informasjonstavler og turkort. Neste nyhetsbrev vil inneholde en mer detaljert beskrivelse om hvordan dette skal gjøres.
I trinn to kan det søkes om midler til å etablere fysiske tiltak som:
- oppbevaringsstativ for kajakker, robåter, kanoer (kajakkhotell)
- ombord-/ilandstigningsbrygge for kajakker, robåter og andre mindre fartøy
- gapahuker («padlehuker») og planering av teltplass
- friluftstoaletter
- turskilt, f. eks fra kollektivt trafikkpunkt eller nærliggende P-plass til tilgangspunkt
|
|
|
|
Mens vi venter på søknadportalen... Her fra Slevika Båtforening i Fredrikstad. (Foto Trond Glesaaen)
|
|
|
|
Thomas Pindard i sitt retteste element, på tur i Lillesands skjærgård. (Foto Trond Glesaaen)
|
|
|
Prosjektet om å opprette en ro- og padleled for Oslofjorden inngår i en større plan. På sikt ønsker Norges Padleforbund at hele kysten fra Halden til Kirkenes skal danne en kvalitetssikret led, slik at alle kan finne lysten på kysten. Vi har tatt en prat med Thomas Pindard, en av fødselshjelperne til denne ideen.
|
- Thomas Pindard
- Alder: 44
- Bosted: Lillesand
- Oppgave: utviklingsleder i Norges Padleforbund
- Padleinteresser: Havpadling og elvepadling
|
|
Hva er egentlig padleforbundets visjon med ro- og padleledene?
– Forbundets visjon er «Padleglede for alle» og som en følge av dette må vi bidra til å gjøre det enklere å komme seg ut, vise hvor det er trygt å padle og sørge for at alle forhold ligger til rette for en fin tur. Som et stort puslespill skal vi legge bit for bit for at alle skal finne gode og trygge padleruter, både til tur og trening i nærheten av der de er. Denne første fasen handler om tilrettelegging, og så kommer tilgang og tilgjengeliggjøring etterhvert
Hvordan passer prosjektet for ro- og padleleden i Oslofjorden inn i disse planene?
– Når man starter opp et slikt arbeid er det litt tilfeldig hvem som napper først. Sparebankstiftelsen DNB hoppet på våre forslag for Oslofjorden, og gjorde det mulig for oss å sette i gang arbeidet. Det vil gi oss masse læring og kunnskap. Nå ser vi også at for eksempel Agder følger etter. Der har de nå fått sine første midler til å starte opp utviklingen av egen led. På sikt vil flere følge etter og derfor er dette prosjektet viktig.
Hva er de fremste suksessfaktorene for dette arbeidet, slik du ser det?
– Helt konkret vil jeg si at risikoanalysene våre er nøkkelen til å lykkes. Vår oppgave er å gjøre det trygt å padle, og det standardiserte ROS-verktøyet bidrar til at vi får kartlagt helt typiske problemstillinger for de som beveger seg i små farkoster helt nede på vannflaten. Disse utfordringene kan handle om å legge rutene utenom ‘fremherskende båtretninger’, for å tydeliggjøre hvor det kan være utfordringer med fergeleder eller for eksempel lokale strømforhold. Alt dette forsøker vi å ta høyde for, så turrutene skal bli så trygge som mulig.
Hvorfor er det viktig at lokale klubber engasjerer seg i arbeidet?
– Kysten vår er full av små og store perler. Vi kan legge til rette for de store linjene, men det er jo de lokale som kjenner sine egne perleruter best. Derfor er det viktig at vi jobber på lag for å knytte dette sammen. Noen vil jo gjerne ha et mål for turen sin, og i samarbeid med de som kjenner området best finner vi frem til og dokumenterer hvordan det er best å ta seg dit.
|
|
|
|
Hele leden tegnet inn etter befaringstoktet i oktober 2019.
Til punkt og prikke
To av våre ivrigste led-ere, prosjektleder Bjørn Egil Hansen og padleforbundets Trond Glesaaen, har faktisk reist hele strekningen langs Oslofjordens ro- og padleled. Det førte til et 399 kilometer langt kjølvann. Befaringstoktet foregikk med båt i slutten av oktober og de brukte 8 dager på toktet, fra Risør via Oslo sentrum til Halden.
Underveis tracket de denne hovedleden fra nes til nes, men gikk forbi fjorder, overnattingsteder, kystledhytter og lokale perler. Tilsammen omfattet befaringen en strekning på nesten 400 kilometer. Når denne rett-sømmen blir brodert med grønne og blå ruter i lokale farvann, regner de med at dette kan bli omtrent 4000 kilometer med glitrende friluftsliv.
Denne transformasjonen er det prosjektmidlene fra Sparebankstiftelsen DNB skal gå til å utvikle, ved hjelp av lokale klubber, lag, foreninger og andre aktører. Alt skal samles i Ro- og padleled Oslofjorden.
|
|
|
Prosjektleder og Generalsekretær i padleforbundet, Sven Nordby Andersen på tokt utenfor utløpet av Akerselva. (Foto Trond Glesaaen)
|
|
|
|
Omslagsillustrasjon til Mulighetsstudien Aktiv Vannflate. (Illustrasjon Bjørn Rune Lie)
Aktiv vannflate i Oslo
Oslo Kommune har utviklet en studie for byens sentrumsnære ‘havområder’, den delen av vannflaten som skal brukes til rekreasjon, aktivitet og friluftsliv. Studien ble presentert på et informasjonsmøte i Bjørvika den 2. mars.
Aktiv vannflate er en mulighetsstudie fra Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten. Her foreslås det flere trygge sjøområder til rekreasjon, aktivitet og friluftsliv, og egnede områder for naturrestaurering. Sammen med representanter fra andre private, offentlige og frivillige organisasjoner har prosjektet Ro- og padleled Oslofjorden deltatt i dette arbeidet.
Siden dette møtet handlet om de mest sentrale delene av vårt prosjekt, benyttet vi sjansen til å dele ut et par hundre flyere til de fremmøtte. Hensikten var å gjøre prosjektet kjent for andre som jobber med den samme vannflaten, og oppfordre dem til å melde seg på dette nyhetsbrevet.
|
|
|
Neste nyhetsbrev kommer ca. 20. april. Send gjerne bilder eller historier fra din planlegging til Bjørn Egil Hansen Vi blir også glade for tips om andre som du mener kunne være interessert i vite mer om dette.
|
|
|
Bjørn Egil Hansen
Prosjektleder - redaktør
|
|
|
|
|
