Nyhetsbrev #1-2020
Koronautløste gjeldskriser
Allerede før koronakrisen var 34 av 73 utviklingsland i gjeldskrise eller i høy risiko for gjeldskrise. Med koronapandemiens konsekvenser for verdensøkonomien forverres denne situasjonen nå raskt.
I årene etter finanskrisen har den globale gjelden steget rekordraskt som følge av globale tiltak for å stimulere økonomisk vekst. Særlig utviklingsland har sett en forverring av gjeldsbærekraften siste fem år. Verdensøkonomien er nå svært sårbar for finansielle sjokk. At man ikke vet hvor lenge korona-tiltakene vil være på plass bidrar med usikkerhet knyttet til omfanget denne krisen vil kunne komme til å ha for verdensøkonomien på sikt.
Utviklingsland trenger å få frigjort midler umiddelbart for å kunne investere i helsehjelp og å gi økonomisk støtte til innbyggere som mister inntektsgrunnlaget. Både internasjonalt sivilsamfunn og de internasjonale finansinstitusjonene Pengefondet (IMF) og Verdensbanken tar nå til orde for gjeldsmoratorium (betalingspause) for utviklingsland. Slik vil land kunne bruke penger på helse og å holde de økonomiske hjulene i gang, framfor å betjene dyr statsgjeld.
|
