View this email in your browser

Fra laglederbenken - Veien til markedet

Pandemien ligger bak oss og det skal tenkes fremover. Hvor skal det satses, hva er viktig, lønnsomhet, skyhøye priser på strøm og drivstoff etc. Du som er produsent, skal nå ta endel viktige valg. Da bør du skynde deg langsomt når du bestemmer hvor veien skal gå.

Veien til markedet kan synes lang og kronglete for mange produsenter. Og jo lengre den blir, jo mer kronglete synes den å bli. Og omvendt. Så hvorfor skal du som er en liten produsent velge den lange veien? Dersom du har et stort produksjonsanlegg og råvarer som pr. volum tilsier at du må ha salg til mange butikker og hoteller over hele landet, kan det forklares. En av dagens store spekematsuksesser ble skapt med dette som utgangspunkt og ambisjon. Og har altså klart det. Men du melder deg på i «det store spillet» i matbransjen. Og da må du nok også samarbeide med «gode hjelpere» videre i verdikjeden til å bistå deg med sine tjenester. En kostnad som også skal dekkes inn, enten ved lavere fortjeneste til deg eller ved høyere priser til forbrukerne. Eller ved at totalvolumet flerdobles fordi nordmenn plutselig spiser minst dobbel frokost, lunch, middag og kveldsmat hver dag.

Litt avhengig av hvordan kjeden eller kjedene tar vare på deg - i alle henseende - så kan du leve godt som deltaker i «spillet». Men det er alltid en risiko for at det ikke blir så bra, og f.eks. logistikk og grossister er både krevende og utfordrende. Ikke minst økonomisk. Dette kan du lese mer om på annet sted i dette nummeret, for så vidt i tidligere numre også, og det vil komme mer om dette i senere utgaver av Journalen.

Så - hvorfor skal du absolutt bli større? For enhver pris? Pris er forresten et nøkkelord. Tenk at du har et dekningsbidrag (DB1) på 40 %. Når du skal inn i butikk, så må redusere din pris med minst 30 % for at grossist og detaljist skal få det som sin samlede margin. Og slik at ikke butikkprisen skal økes. Da må salget ditt øke med 300 % - tredobles - for at du skal ha det samme totale dekningsbidraget i kroner og øre. Hvis DB1 er 35 % så må du øke salget med 600 %. En seksdobling. Og da har vi ennå ikke sett på de faste kostnadene og hvilken lønn du selv har tatt ut. Derfor lønner det seg – bokstavelig talt - å ha skikkelige kalkyler. Og vurdere hvor lykkelig du er som liten. Hvor stor det nå er ... ?

Det finnes svært interessante regnestykker for en veldrevet gårdsbutikk som har lagt ut på veien til markedet, om så bare til Bondens Marked. Også her er det snakk om hvor mye du selv må jobbe, antall ansatte du må ha, nødvendige investeringer pluss andre faste og variable kostnader. Og da ser mange at de kan utvikle gårdsbutikken, selge til noen utvalgte og lokale eller regionale butikker og kokker som ikke maser om rabatt, kanskje også noe på Bondens Marked og Reko. Da er kapasiteten brukt opp med dagens bemanning og utstyr, men de sitter igjen med like mye totalt sett som de hadde gjort med å spre seg til for mange andre salgskanaler.

Vil du lære mer om hvordan du får din rettmessige andel av totalfortjenesten i verdikjeden, hvordan du kan styre salget mot lønnsomme kunder, hvordan du kan se effekten av rabatter eller hvor mye du tåler i salgsnedgang ved å øke prisene? Ja da kan du klikke deg inn på www.salgslaget.no og se hva vi kan samarbeide om.

PS. Jeg er kun noen tastetrykk unna til mobil: 9288 8834 eller e-post: frode@salgslaget.com.

God lesing!

Hjelper hjelpen?

Godviljen styrer det meste som gjøres for produsenter av lokal mat og drikke. Nå har produsentene også lagt en tøff korona-tid bak seg, men ikke alle får økonomi og egen arbeidsinnsats til å gå i hop. De erfarer at dagens situasjon krever både ny kunnskap innen marked, logistikk, salg og økonomi samtidig som de offentlige støtteordningene ikke er helt treffsikre i forhold til de nye problemstillingene som produsentene møter på. Mange produsenter kvier seg imidlertid for å ta opp problemene, i frykt for å falle i unåde hos virkemiddelapparatet eller hos grossister og detaljister.

10 forhold du som er lokal produsent må være obs på når du samarbeider med grossister​

Denne artikkelen (oversatt til norsk) sto opprinnelig på en amerikansk nettside for halvannet år siden, men innholdet er høyaktuelt for norske produsenter av lokal mat og drikke nå som priser, betingelser, logistikk etc er oppe til diskusjon.

I USA har de både «distributors» og «wholesalers». En «distributor» jobber tett med produsenter for å selge mest mulig og få en god markedsposisjon for produktene. En «wholesaler» jobber tett med ulike salgsledd for å imøtekomme deres behov for å kjøpe inn billigst mulig. Ellers har jeg kun gjort kosmetiske og språklige justeringer.

«Distributors» og «wholesalers» er det vi i Norge samler i begrepet grossister, og originalartikkelens «speciality food» er å sammenlikne med vår lokale mat og drikke.

Noen tall og momenter er ikke 100% lik det vi ser i Norge. Det er gjort egne anmerkninger for dette. Men som produsent er det uansett viktig at du selv sammenlikner dine egne tall og fakta med det som står i artikkelen. Og selvsagt er Salgslaget beredt til å hjelpe deg med dette, det er vår rolle i det «spillet» som markedet tross alt er.

Logistikk mellom produsent og butikk

Dagligvaremarkedet var i fokus på et seminar i regi av Næringsdepartementet for få dager siden. Særlig interessant for oss i Salgslaget var det å høre Dagligvaretilsynets direktør Tor Erik Engebretsen si at tilsynet nå vil belyse og se nærmere på opplegg og vilkår i logistikken mellom produsent og butikk. Dog avgrenset til de produsentene som er for store til selv å kjøre direkte til butikk, men for små til å kunne distribuere via kjedegrossistene. Mange av dem er produsenter av lokal mat og drikke. Dermed må nå de aktørene som vi i Salgslaget kaller «gode hjelpere» tåle å bli ettergått.

Salgslaget får jevnlig innspill om urimelige avtaler fra produsenter, som vi følger opp der det er ønsket. Bruk oss gjerne! Produsenter som er misfornøyd kan også ta direkte kontakt med tilsynet, uten å måtte stå frem i offentlighet. Gjør det!

Gjesteskribenten Eivind Haalien

Gjesteskribenten i denne Journalen er Eivind Haalien, en kjent person i størstedelen av dagligvarebransjen, spesielt blant produsentene av lokal mat og drikke.

Eivind er oppvokst på fjellgård i Valdres med melkekyr og aktiv støling. Utdannet kokk med erfaring fra bl a Bergo Hotell på Beitostølen og Fossheim Turisthotell i Lom. Han har en Master of Science i internasjonal hotell- og reiselivsadministrasjon fra Norsk Hotellhøgskole og University of Otago, New Zealand. Har jobbet hos Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelingen; vært direktør for Fagforum for Mat og Drikke AS og etablerte matfestivalen Matstreif i 2005, som en del av landbrukets 100 års markering av Unionsoppløsningen med Sverige. Han ble, sammen med Wenche Andersen i TV2, utnevnt som Norges ambassadører for Nordisk Ministerråds satsing «Ny Nordisk Mat». Sitter i styret i stiftelsen Norsk Mat og i Spiseriet, som har ansvaret for serveringen i Stavanger Konserthus. Har vært dommer under NM i håndverksost i en årrekke, samt VM i ost (World Cheese Awards). For ikke å glemme som fagdommer på Norsk Rakfiskfestival på Fagernes. Er i dag kategorisjef for lokalmat og spesialiteter i NorgesGruppen ASA.

Fire myter og ett faktum om dagligvare

Det er mange myter og påstander om norsk dagligvare. Her vil jeg ta for meg fire myter som ofte dukker opp i møte med journalister, lokalmatprodusenter og “gode hjelpere” fra både offentlig, ideell og privat sektor.

Nettsidelab: 25 tips for å lykkes med nettbutikken din

Alle som noen gang har prøvd å sette opp en nettbutikk vet at det kan være en vanskelig prosess. Det er så mange ting å tenke på for å lykkes med nettbutikk. Du må lage nettstedet ditt, sette opp betalingsmetoder og finne ut av frakt og logistikk. Men ikke fortvil – sjansen for å lykkes med nettbutikk er mye større med litt planlegging og organisering.

Du kan f eks starte i det små med din egen lille nettbutikk. I denne glitrende artikkelen av Lasse Walstad i får du en masse gode råd om hvordan du da skal tenke og hvordan du skal gjøre det. Ønsker du å få mer informasjon, f eks hvis du tenker på å gå sammen med noen andre produsenter for å lage deres egen nettbutikk, så kan du ta kontakt med meg. Salgslaget samarbeider med de som står bak nettsidelab.no og kan kople dere, evt også hjelpe dere med arbeidet.

Lesetips fra redaksjonen!

NRK: Christianssands Bryggeri legges ned

Kommentar: ER TRADISJONER OG SMAK TIL HINDER FOR BÆREKRAFT? Hansa Borg begrunner avviklingen av Christianssands Bryggeri med at det vil koste for mye å bygge det om slik at CB kan møte framtidas krav til bærekraftig drikkevareproduksjon. Det minner meg om Tines nedleggelse av den tradisjonsrike Balsfjordosten på anlegget i Storsteinnes i Balsfjord for kort tid siden. Grunnen var at det ble for dyrt med 10 mill på å bygge om produksjonsutstyret for osten, som en del av oppussingen av anlegget. Oppussingen kostet over 200 mill … Er det slik at alt som har vært bra nok hittil, og som har vært med på å bygge opp mat- og drikkekultur, nå må ofres på bærekraftens alter? Da gjelder det å være både oppmerksom og føre vár!

I Kristiansand argumenterer CB-ølets Venner f eks med at det erstatningsølet som skal produseres i Bergen ikke blir det samme når det ikke brukes vann fra den opprinnelige kilden. Dette er et svært gyldig, men undervurdert argument, når kvalitet og smak på øl diskuteres. Så får vi bare vente og se …

Nettavisen økonomi: Prissjokk hos Extra og Rema: – De utnytter situasjonen

Økonomiprofessor mener dagligvarebransjen øker prisene fordi de tror de kan forlede naive forbrukere.

Kommentar: Dette er bare en forsmak på hvordan industri, grossister og kjeder fremover kommer til å øke sine priser på bakgrunn av strømkrisen og krigen i Ukraina. Dette er også eksempler på hvordan de samme kan utnytte situasjonen til urimelige prisøkninger for egen vinning. Dette er komplisert stoff som krever erfaring for å forstå. Og enda viktigere - gjøre noe med. Her har myndighetene et særskilt ansvar for å følge med fremover. Ikke med utspill på overordnet nivå, ikke med gjennomsnitt og totaltall - nei, her må man ned på enkeltprodukter hos enkeltgrossister:

• det opererer et antall frie grossister med høye %-baserte marginer

• kjedenes egne grossister har allerede tjent gode penger når kjedene snakker om «innkjøpspriser»

• kjedene ofte har dekket alle sine interne kostnader før de snakker om «fortjeneste»

Aftenposten kronikk: Verdensmarkedet er presset for mat. Norge kan øke sin selvforsyningsgrad.

Kommentar: Mange tror at "hvete er hvete" og at vi må importere fordi norsk hvete enten er av for dårlig kvalitet eller at vi ikke produserer nok. Alle tre hypoteser er feil. I denne artikkelen får du et lynkurs i problemstillingene og de muligheter vi har i Norge til å dekke vårt eget behov for hvete..

Nationen: Hvorfor gjør du ikke det du sier, Gunhild Stordalen?

Maten på tallerkenen påvirker hvor livskraftig og bærekraftig norsk matproduksjon blir.

Glade matdager!

Nå blir det fine matdager fremover. Ikke bare er det snart 17. mai, verdens bakedag og hamburgerdagen står for tur. Husk å legg inn litt fysisk fostring også da!

17. mai: Norges nasjonaldag – Festmat til alle måltider
19. mai: Verdens Bake-Dag
20. mai: Verdens Honningbie-dag
28. mai: Den internasjonale Hamburger-dagen

Hilsen lagleder Frode Kristensen