View this email in your browser

Fra laglederbenken & spekematambassadøren

Den 11. juni ble jeg utnevnt til Spekematambassadør på Norsk Spekematfestival på Tynset. Spekematfestival? ... lurer mange, som ikke har hørt om denne festivalen. Kanskje har de knapt hørt om Tynset, og forveksler det med Trysil.

Men altså Norsk Spekematfestival på Tynset. Det var her Santa Kristina-spekeskinka ble «født» og det var her den stille og rolig forsvant og ble erstattet av Tronfjellskinka. Fredag og lørdag ble Tynset sentrum fylt med utstillere, lavvoer og spekemat. Det var kulturelle innslag, smaksprøver, handel, konkurranser og folkefest. Men jeg savnet deltakelse fra politikere, dagligvare- og storkjøkkenkjeder, kokker etc. Jeg registrerte heller ikke at det var noen der fra Stranda-miljøet, det andre store kraftsenteret for spekemat. Det var heller ingen der fra sjømatnæringen ... husk at spekekjøtt av hval, klippfisk, spekesild, spekemakrell, spekelaks etc også er spekemat.

Det er viktig at alle ser det som aller viktigst å jobbe sammen for å gjøre norsk spekemat mer kjent både her hjemme og i utlandet.

Jeg kjenner ikke hele forhistorien og heller ikke hva som gjør at det ikke lenger er et samarbeid mellom Tynset og Stranda, hverken om festival eller markedsføring av den gode spekematen. Men det er det mange andre som kjenner til og har meninger om.

På Tynset var det eieren av Tynset Hotell, Valon Salihu og hans kone Lindita, som sammen med Terje Hylen sto i spissen for årets arrangement. Ekte pionérer, og godt hjulpet av mange lokale frivillige. Jeg lot meg imponere av den lokale entusiasmen og stoltheten. Pandemi og mange praktiske utfordringer har gjort at mye ble gjort for «første gang» og festivalen var tettere og mer intim enn tidligere. Men kreativitet, pågangsmot og innsatsvilje gjorde at alt var der.

Tittelen Norsk Spekematambassadør ligger et stykke unna diplomatiets øvre sjikt, men den er viktig nok. En ambassadør skal ikke stikke sitt eget hode frem i tide og utide, hun eller han skal representere alt og alle for sitt land. Så en Spekematambassadør skal da ikke representere seg selv, men alle produktkategorier og alle produsenter. Dvs fenalår, spekeskinke, fårepølse, stabburpølse, svartpølse, spekekjøtt, morr, salami, tørka reinsdyrhjerte, bjørneskinke, speket andehjerte og mye mer. Og spekematen fra sjø og vann.

I mitt arbeid for norsk spekemat og lokalmat har jeg to spesielle drivkrefter. Det første er å bygge produsentenes kompetanse slik at de kan sikre seg sin rettmessige del av verdiskapningen. Her er det mange som ønsker å lære mer om økonomi, logistikk, merkebygging etc. Det andre er å snu utviklingen av det jeg kaller avlærte forbrukere. Avlært i betydningen at unge ikke har skolekjøkken lenger, de har en foreldregenerasjon som synes at dansk Tulip-salami er spekemat god nok og det er folk som tror at bløtkokt egg betyr at egget skal koke til skallet blir bløtt.

Spekematprodusentene er sentrale i arbeidet for å få fokus på kvalitet, mangfold, sortiment og særpreg når det gjelder lokale matvarer. De er viktige bidragsytere for å løfte både oppmerksomhet, fokus, bevissthet og spiseopplevelser mange hakk sånn at maten blir noe mer enn gram, kalorier og fettprosent. Men det er enda mer som kan gjøres bedre.

Jeg har feriert i Portugal i 35 år og har venner blant både bønder, spekematprodusenter og restauratører. Portugiserne har en stolthet over sin spekemat som vi kan lære mye av. Ikke bare produsenter, men like mye butikkjeder, restauranter og vanlige forbrukere. De er alle stolte og aktive ambassadører(!) for spesialitetene fra sin region, men de framsnakker også spesialitetene fra andre regioner. Her har vi noe å lære og ta til oss.

Så må vi ikke glemme alle de som produserer det viktige tilbehøret til den gode spekematen. For til god spekemat må man ha flatbrød, lefse, smør, rømme, øl og akevitt. Og sikkert mye mer ...

Men det er viktig å både takke og støtte alle produsenter av både råvarer og ferdige spekevarer, entusiaster blant både handel, restauranter og «vanlige folk». Det er jo takket være dere at vi andre kan drive med dette og at vi har en felles fremtid å vokse inn i.

Hilsen fra en stolt Spekemat-ambassadør!

Gjesteskribenten Randi Ledaal Gjertsen

Gjesteskribenten i denne Journalen er Randi Ledaal Gjertsen og daglig leder i Bondens marked Norge siden 2015.

Randi har alltid mange baller i lufta og gjør alt fra å gå på høringer i Stortinget til å rigge telt. Hun kommer fra Arendal, men skjuler det godt med manglende skarring. Sansen for rabarbrasuppe og stekt makrell tok hun derimot med seg fra Sørlandet. Randi er utdannet samfunnsgeograf og lektor, og har gått fra kunnskap om matproduksjon i utviklingsland til å formidle verdien av norsk matproduksjon.

For tiden leder hun planleggingen av høstens Matstreif (Youngstorget 23.-24. september), løfter fram småskala grønnsaksprodusenter gjennom et nasjonalt nettverksprosjekt og starter opp et verdensomspennende nettverk av Bondens marked-organisasjoner..

Foto: Randi Karlstrøm.

Handle lokalt, tenke globalt

Å handle lokalt er slett ingen ny oppfinnelse, og når du er på reise i inn- og utland vil du som regel bli påminnet at det lokale torget var det mest sentrale stedet i den historiske delen av byen.

Årets Matstreif arrangeres på Youngstorget i Oslo, et torg som ble etablert som handelstorg i 1846 slik at bybefolkningen fikk et fast sted de kunne handle. Det interessante er at behovet for gode møteplasser mellom mennesker er universelt. Det er like viktig enten du bor i Florø, Accra eller New York, og det er like viktig i 2022 som det var i 1846. Så etter en nedgangsperiode, er nå interessen for fysisk utforming av møteplasser i byrom stor hos arkitekter, byutviklere og likesinnede.

Hva betyr ordet «lokalmat»?

Det sies at det selges lokal mat og drikke for drøyt 11 milliarder kroner. Men hva ligger egentlig i begrepet «lokalmat», hvilke produkter er definert som lokale, regnes produktene som lokale over hele landet, er et produkt «lokalt» også når det finnes i butikker over hele landet, hvem regnes som lokalmatprodusenter, hvem har bestemt at det skal være akkurat slik og – hvorfor?

Meld deg på det norske måltid 2022!
En årlig kåring av de beste mat- og drikkeprodusenter!

Kjære dyktige mat- og drikkeprodusenter!
Vi er i gang med konkurransen for 15. sesong på rad, og ønsker at DU skal bli med. Sesongprodukter kan delta, forutsatt at råvaren kan fremskaffes til juryeringsrundene som gjennomføres. Ta kontakt med oss i Det Norske Måltid om du har spørsmål.

Melder du på ditt produkt i konkurransen får du:
🌱skriftlig tilbakemelding fra smaksjury
🌱skriftlig tilbakemelding fra emballasjejury
______________

Kommer du videre fra første juryering og blir delfinalist får du i tillegg:
🌱økt synlighet for ditt produkt
🌱samlet tilbakemelding fra de ulike juryrundene
______________

Kommer du videre fra delfinalen og blir finalist får du:
🌱egen eksklusiv logo for bruk i markedsføring av ditt produkt
🌱promotering frem mot og under den store jubileumsfinalen
🌱samlet tilbakemelding fra de ulike juryrundene

Påmelding til konkurransen finner du på vår nettside, her kan du også lese kriteriene for den enkelte kategori.

Påmeldingsfristen er 15. august 2022. Deltakeravgiften er kr 1500 + mva per produkt.

Etter påmelding vil du motta faktura fra oss på deltakeravgiften, påmeldingen er ikke gyldig før faktura er betalt.

Informasjon om hva som skjer videre i konkurransen vil du motta på e-post fra oss i god tid.

Første innsendelse av produkter til konkurransen blir i slutten av august til juryering i Stavanger.

Finalen og den store 15 års jubileums-middagen finner sted i Stavanger torsdag 2.februar 2023, hold av dagen allerede nå!

Ta gjerne kontakt med oss om dere har noen spørsmål, så håper vi å se dere på deltakerlisten i årets konkurranse. For ytterligere opplysninger kontakt Kristin Austigard, +47 904 93 877, kristin@detnorskemaltid.no

Vennlig hilsen
Kompetansenettverk Lokalmat Sør, Nofima
Aase Vorre Skuland og Gro Haugvalstad Kleiberg
Måltidets hus, Richard Johnsensgate 4, NO-4021 Stavanger

Påmelding til Dagligvaretilsynets undersøkelse om samarbeidsklima 2022

Dagligvaretilsynet skal gjennomføre en undersøkelse som har til hensikt å sikre en dypere forståelse for forhandlingssituasjon og samarbeidsklima mellom kjeder og leverandører innen dagligvaremarkedet og tilstøtende næringer (kiosk og bensin med handel av dagligvarer og kioskvarer, bredsortiments-butikker o.l.).

Hvis din bedrift har SOLGT til en dagligvarekjede/detaljist eller KJØPT fra en dagligvareleverandør siste 12 måneder, inviteres det til å delta i undersøkelsen.

EMBLA Food Award

Matpris-premier er det flere av, men en av tungvekterne er Embla Food Awards. Tre norske mataktører er best i Norden.

Prisen ble lansert i 2017 av seks nordiske landbruksorganisasjoner med støtte fra Nordisk ministerråd. Målet er å skape oppmerksomhet, interesse og spre kunnskap om nordisk mat og samtidig styrke den felles nordiske matidentiteten og -kulturen. Prisen deles ut annethvert år. Embla Food Awards er den eneste matprisen som samler nominerte fra de nordiske landene Sverige, Finland, Danmark, Island, Færøyene, Åland, Grønland og Norge.

Lesetips fra redaksjonen!

Debatt: EMV-problematikken i Nationen

Som noen kanskje har lest i Nationen, har jeg stilt spørsmål ved enkelte påstander og synspunkter fra bransjedirektør for dagligvare i Virke, Vibeke Andersen, om dagligvarekjedenes egne merkevarer(EMV) og lokale produsenter.

Senest gjentok jeg for kort tid siden - i et åpent brev - de mest sentrale spørsmålene. Andersen vil fremdeles ikke svare meg i avisen, slik at leserne får kjennskap til svarene. Så spørsmålene blir hengende i luften. I stedet generaliserer hun i dette innlegget sine problemstillinger vekk fra det spesifikke og avgrensede, som jeg hele veien har presisert er min basis. Andersens forslag er nå at vi heller tar «et møte enn å snakke forbi hverandre i spaltene i Nationen.»

Andersen ber meg plukke opp telefonen dersom jeg ønsker dialog. Jeg har intet behov for en videre dialog med Andersen om «effektene kjedenes egne merkevarer (EMV) har for konkurranse, vareutvalg og pris». Jeg følger ikke den generelle EMV-diskusjonen, jeg ønsker kun hennes svar om de lokale produsentene, også slik at andre får kjennskap til dem. Det er ikke noe svar på mine spørsmål å legge en videre dialog til et lukket møte oss i mellom.

For min del er derfor diskusjonen herved avsluttet. Interesserte kan lese den i Nationen, både på papir og nett:

Politisk feilmedisinering i dagligvarebransjen
Vibeke Andersen, 5. mai 2022
Det mangler ikke på forslag som skal styrke konkurransen i dagligvarebransjen, men felles for mange av forslagene er at de sannsynligvis vil føre til det motsatte: mindre konkurranse, innovasjon og verdiskaping. Les mer

Kjedenes egne merkevarer - lokalmatens venn eller fiende?
Frode Kristensen, 13. mai 2022
Virkes dagligvaredirektør Vibeke Andersen skriver 9. mai om «politisk feilmedisinering i dagligvarebransjen». Om konkurransesituasjon, innovasjonstakt, verdiskaping og handelens egne merkevarer (EMV). Les mer

For enkelt om egne merkevarer og konkurranse
Vibeke Andersen, 18. mai 2022
Debatten om konkurranseforholdene i dagligvarebransjen er intens for tiden, og sterke interesser kjemper mot hverandre. Les mer

Kjedenes egne merkevarer og lokalmat – et spill på Virkes premisser?
Frode Kristensen, 21. mais 2022
Greit at Virke er kjedenes organisasjon, men det burde være mulig å ta særlige hensyn til de små og lokale produsentene. Les mer

Åpent brev til Vibeke Andersen i Virke
Frode Kristensen, 21. mai 2022
Du har glemt å svare på spørsmålene i mitt innlegg den 21. mai. Utgangspunktet var ditt eget innlegg den 5. mai i nettutgaven, og respektive kommentarer 13., 18. og 21. mai om kjedenes egne merkevarer. Les mer

Krevende dagligvaredebatt
Vibeke Andersen, 7. juni 2022
Regulering av forhold i dagligvarebransjen må baseres på kunnskap om hva som faktisk fungerer på hvert område og gir et bedre tilbud til forbrukerne. Les mer

Bondebladet: – Kjedene spytter i eget matfat og holder forbrukerne for narr

Sissel Berge blir provosert når dagligvarekjedene roser bøndene oppi skyene og bruker dem i reklamekampanjer, for så å gi dem skylden for at maten blir dyrere.

Kilde: Bondebladet, 23. JUNI 2022, Tekst: Marie Hatlevoll

– All fornuft sier vi bør slutte å drive gård, vi burde slutta for lenge siden. Økonomien er skikkelig kinkig, og vi jobber døgnet rundt for om-trent ingenting, sier Berge som driver melkeproduksjon i Selbu.

Men så er det noe med verdier som ikke kan måles i penger, en givende jobb som er så mye mer enn penger kan gi.

– For vår del blir sønnene våre 13. generasjon som skal drive gården, i en ubrutt kjede fra far til sønn. Man flaskes opp med at gården skal gis videre i en bedre stand enn man fikk den, og den skal drives på en mer bærekraftig måte. Det ligger så dypt i sjela at det er vanskelig å rokke ved dette, sier hun.

Kostnader og fortjeneste

Berge har fortsatt til gode å møte en som blir bonde på grunn av profitt.

– Og skulle noen prøve, tar det nok ikke lang tid før vedkommende oppdager at de har bomma kraftig. Man tjener gjerne mye bedre i ufaglærte jobber. Bonden er ikke opptatt av priser og fortjeneste, vi er allerede skåret helt inn til beinet med kostnader. Og prisen ut bestemmer vi uansett ikke selv.

Derfor er det provoserende å se prisene i butikkene skrus opp, samtidig som betalingen bonden får for råvaren er akkurat den samme.

– Kjedene gjør det kjedene skal, de tjener penger og tyner de leddene de kan tyne. Bonden blir som en norsk innfødt fra landsbygda som skal gjøre business med en napolitaner, han har ikke sjans i havet og blir rundlurt fra første cent, sier Berge.

Bør ha et felles mål

Melkebonden mener vi her i Norge er helt avhengige av et system som ser viktigheten av verdi-skapningen i landbruket, og drar sammen mot et felles mål.

– Norsk matproduksjon er til det beste for oss alle, både med tanke på helse, beredskap, felles gode, kulturarv, identitet og ikke minst verdi-skapning.

Berge peker på at når siste leddet i kjeden svik-ter, og går over til å kun telle kroner og øre for egen del, raser korthuset.

– Da er det fryktelig upassende at kjedene pus-her bonden fram i sine reklamer for produktene, og roser bonden opp i skyene. Samtidig får bonden skylden for hver prisoppgang når det rett og slett er usant. Dette er å spytte i eget matfat og holde forbrukeren for narr, det skal man vokte seg vel for.

Må være mer enn hobby

For egen del tror Berge på direktesalg til forbruker.

– Skal små og mellomstore gårder overleve, kan det være løsningen for mange. Ellers blir gården bare en hobby. Og hvis man legger ned drifta, hva skjer da med gården? Man kan leie bort jorda, men alle vet at man steller bedre med egen jord enn andres. Og hva med de små parsellene som mest sannsynlig gror igjen, og utmarksbeitene som ikke blir brukt? Hvordan skal man omdanne graset til mat om det ikke er dyr der?

Summen av det hele kan bli mindre matproduksjon.

– Konsekvensene av nedlagte bruk er mye større enn folk flest tenker over. Det handler ikke bare om kroner og øre når man driver gård, men det må være liv laga økonomisk for å holde drifta gående, sier hun.

Ulike verdisyn

Berge opplever at bønder og dagligvarekjeden har to ulike måter å se verdier på.

– Kroner og øregaloppen kan ikke vi drive med. Mens kjedene skal tjene penger, skal vi for-valte verdier for kommende generasjon. Det er to helt ulike ting.

Da oppleves det upassende at kjedene utnytter bondens verdisyn til en stadig større profitt.

– Jeg mener de utnytter det hardt og brutalt. Samtidig har det vært fint å se at media den siste tiden har vært veldig flinke til å understreke at hva maten koster i butikken ikke har sammenheng med hva bonden får betalt. Flere og flere får opp øynene for at det er kjøpekraften som avgjør prisen på maten. Det er veldig bra, sier Sissel Berge.

Brunostvafler

Gode vafler hvor du attpåtil kan bruke opp restene av brunosten du har liggende. Vaflene har små biter av brunost, som setter god smak.

OPPSKRIFT

Med en lagleder som er ihuga vaffelentusiast tar Journalen sikte på å bringe en velsmakende vaffeloppskrift i hvert nummer. Vi starter med denne, som i hvertfall kan sies å være spesiell.

Få oversikt over de viktigste norske og internasjonale bransjearrangementer!

Glade matdager!

Juli viktigste matdag er vel kanskje iskremdagen den 21. juli … i allfall hvis du spør barna. Men vi kan også nevne disse matdagene i sommer:

7. juli: Verdens Sjokolade-dag
13. juli: Den internasjonale French Fries (Pommes Frites)-Dagen
21. juli: Den internasjonale Iskrem-dagen
29. juli: Olsok
7. august: Den internasjonale Øl-dagen

Siste ord … morsomheter, pinligheter, banaliteter og annet viktig stoff …

Ord til ettertanke

Stadig flere av mine restauratørvenner sliter med å få tak i ansatte både til kjøkken og servering. Her snakker vi om folk som tjener under halvparten av en flytekniker, og som helt sikkert også fortjener kr 60 mer pr time. Vi skal være glad for at de ikke streiker. Tenk på det - om det plutselig ikke var noen steder å gå ut hverken til frokost, lunch eller middag ... Tenk på det også når du i dag fortsatt kan gå ut og spise og drikke. Gi kokken og servitøren litt ekstra betalt, så blir de værende. Kanskje får de også overtalt tidligere kolleger til å komme tilbake og venner til å velge å bli kokk eller servitør. Og hadde vi alle gått ut litt oftere og spist og drukket, så hadde det blitt flere glass og tallerkner å dele de faste kostnadene på. Da hadde det blitt billigere å gå ut, sånn at enda flere hadde gjort det. Tenk på det ...!

Frode Kristensen

Kjenner du noen som bør abonnere på Salgslaget Journalen?

Ikke noe er vel bedre enn en kopp te eller kaffe, en godbit og nyttig lesestoff. Har du koppen og godbiten selv, så sørger vi for lesestoffet. Og vi vil gjerne ha flere abonnenter.

Salgslaget Journalen er gratis.

Det er bare å klikke seg inn på SALGSLAGET.NO og fylle inn info. Tilbake-meldingene vi får viser at det er mange som har nytte av det vi skriver om. Hvis du vet om noen som vil ha interesse av Journalen, så gjør dem obs. på hvor enkelt de kan bli abonnent!

Hilsen lagleder Frode Kristensen