Internasjonalt landbruksnytt nr. 16-2020
Denne gongen kan du lese om Brexit, britiske bønder som tapte sak om å stoppe import til lågare standardar, ny landbrukspolitikk i EU, diskusjon om Farm to fork og bondestøtte til Trump.
Tidlegare utgåver av internasjonalt landbruksnytt kan lesast her.
God lesnad!
Helsing Hildegunn Gjengedal, seniorrådgivar i Norges Bondelag
Ingen Brexit-avtale etter EU-toppmøtet
Den britiske statsministeren Boris Johnson hadde sett 15.oktober som frist for å få ei ny avtale med EU etter Brexit. EU-toppmøtet 15.-16.oktober skulle lose avtale trygt i hamn. Men det skjedde ikkje. Johnson sa etter toppmøtet at samtalane med EU var, over og at Storbritannia måtte førebu seg på ingen avtale når overgangsavtale går ut ved nyttår. EU på si side seier dei vil intensifisere forhandlingane. Døra var visst likevel på gløtt, for forhandlingane held fram. Fiskerettar og reglar for statsstøtte er mellom dei mest betente områda EU og Storbritannia må bli samde om. Ingen avtale er skrekkscenariet for dei britiske bøndene. – No må Storbritannia og EU prioritere å få på plass ei tollfri- og kvotefri handelsavtale, kommenterte Minette Batters, leiar for det britiske bondelaget NFU etter EU-toppmøtet. Meir enn 60% av landbruksvareeksporten frå Storbritannia går til EU (BBC/NFU). Regjeringa her heime har innsett at dei treng meir tid til å framforhandle ei avtale med Storbritannia. Ei midlertidig avtale vil difor gjelde frå januar. Bondelaget fortalde næringsminister Nybø denne veka at dei ikkje finn seg i å vere forhandlingskort i forhandlingane med Storbritannia.
Britiske bønder tapte avstemming om standardkrav i handelsavtaler
Britiske bønder, forbrukarorganisasjonar og miljøorganisasjonar har saman med kjendiskokken Jamie Oliver jobba saman for å stille krav om at alle handelsavtaler skal leve opp til britiske bønders produksjonsstandardar. Import som ikkje følgjer desse standardane skal vere forbode, ifølgje forslaget som fekk gjennomslag i Overhuset. Men Underhuset stemte imot med 332 mot 279 stemmer. Det er ikkje minst frykta for ei handelsavtale med USA med import av klorkylling og hormonbehandla kjøt som skremmer koalisjonen. Men Boris Johnson vil ikkje stoppe denne importen, ifølgje Internationella Perspektiv.
EUs landbruksministrar samde om ny landbrukspolitikk
Etter eit par år med diskusjonar og utsetjingar er EUs landbruksministrar endeleg samde om prinsippa for ein ny landbrukspolitikk (CAP). Ministrane er mellom anna samde om å innføre strengare miljøkrav, men samtidig meir fleksibilitet i korleis enkeltland når miljømåla. 20% av støtta skal setjast av til såkalla eco-schemes, der bøndene får støtte til t.d. presisjonsjordbruk og økologisk produksjon. Etter at EU-kommisjonen la fram sitt forslag til ny landbrukspolitikk i 2018 er berekraftsplanen Green Deal med tilhøyrande landbruksstrategi kalla Farm to fork lagt fram. Denne skal også reflekterast i den nye landbrukspolitikken som skal gjelde frå 2023 til 2027. Parlamentet skal du handsame saka, før Kommisjonen, Parlamentet og medlemslanda i Rådet startar forhandlingar om endeleg utforming av landbrukspolitikken. EU-bøndene i COPA ber om pragmatiske, frivillige og godt finansierte verktøy for å kunne gjennomføre miljøtiltaka. Det er også kritiske røyster til kor miljøvenleg CAP eigentleg er.
Fryktar straff for berekraftige land i Farm to fork
Fleire landbruksministrar er bekymra for at land som allereie driv berekraftig skal bli straffe av tiltak i Farm to fork (EUs strategi for berekraftige matsystem). Det kom fram under EUs landbruksråds debatt om oppfølgjing av Farm to fork denne veka. Dei etterlyste også konsekvensanalyse av effektane av Farm to fork. Ministrane støtta hovudidéane i strategien, men insisterte på at ei rettferdig inntekt for primærprodusentane må vere innebygd i strategien. Måla må vurderast opp mot forholda i den enkelte medlemsstaten, reglar må vere basert på vitskap og alternativ til kjemiske innsatsfaktorar. Dei støtta at Kommisjonen i 2023 skal kome med lovinitiativ for berekraftige matsystem. Både Kommisjonen og landbruksministrane peikar på at koronakrisa har vist behovet for robuste og motstandsdyktige matsystem. Lovforslaga skal baserast på konsekvensutgreiingar og ulike startpunkt og forhold i medlemslanda. Ministrane vil ha raske tiltak på dyrevelferd. Om målet på 25% økologisk areal vil ministrane ha ei vurdering av andre produksjonsmåtar som kan gi liknande miljøeffekt. For kutt i bruk av kjemiske innsatsfaktorar vil ministrane sikre adekvate og vitskapsbaserte alternativ. Ministrane vil ha meir berekraftige diettar, og dei vil ha konsekvensutgreiing på kva obligatorisk opprinningsmerking vil bety for forbrukarar og produsentar. Helsekommissæren lova at ministrane i Rådet og EU-parlamentet skal bli involvert i alle lovforslag frå Farm to fork og at det skal leggast til grunn konsekvensutgreiingar, ifølgje AgraFacts 81-20. Meir her
EU lanserer metan-plan
EU-kommisjonen har lansert ein plan for å redusere utsleppa av metan. Kommisjonen meiner metanutsleppa må reduserast med 35-37% for å nå målet om å redusere utsleppa av klimagassar med 55%, som kommisjonspresidenten annonserte som eit mål tidlegare i haust. Kommisjonen meiner metanutsleppa kan kuttast raskast og billegast i energisektoren. I landbrukssektoren har metanutsleppa gått ned med 22% sidan 1990, mest fordi dyretalet har gått ned. Meir berekraftig produksjon gjennom innovasjon og teknologi, samt meir berekraftig diett skal få metanutsleppa enno meir ned i EU, meiner Kommisjonen ifølgje AgraFacts.
- Mat beste vaksine mot kaos
Som sikkert dei fleste har fått med seg gjekk årets fredspris til Verdas Matvareprogram. I grunngjevinga frå Nobelkomiteen vart det lagt vekt på at mat er den beste vaksinen mot kaos. Det vart særleg peika på innsatsen frå Verdas Matvareprogram under koronakrisa, som har gitt eit stort oppsving i talet på svoltne i verda. Framleis har ni av ti menneske i verda for lite mat. https://www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/mat-beste-vaksine-mot-kaos
Fonterra må selje mjølkebruk i Kina – satsar på heimemarknaden
New Zealands mjølkekonsern Fonterra seljer seg ut av mjølkebruka sine i Kina. Forsøket på å drive eigne mjølkebruk i Kina vart ein dyr affære som dei no har bestemt seg for å avslutte etter to år, melder finske Landsbygdens Folk. Då hadde nettegjelda kome opp i 2,7 mrd euro. Bøndene som eig Fonterra var lei og ber no Fonterra konsentrere seg om heimemarknaden. Forsøk på å ekspandere til Brasil og Venezuela har også mislukkast. No vil dei satse på heimemarknaden igjen.
Bøndene held seg til Trump trass handelskrigar
Dei amerikanske bøndene ser ut til å støtte Trump trass i handelskrigane som har ramma bøndene etter at han kom til makta. Ei meiningsmåling frå september frå Farm Futures viser at 75% av bøndene i juli planla å stemme på Trump. Før valet i 2016 var talet 72,6%. Det ser også ut til at bygdefolket støttar Trump. Ei spørjeundersøking frå Zogby Analytics og Progressive Farmer viser at 49% av bygdefolket i undersøkinga vil stemme Trump, berre 32% går for konkurrenten Joe Biden. 29% av resondentane var bønder. Inntektene til bøndene ser ut til å bli 102 mrd dollar i år, 65% høgare enn i 2016. Men korona-støtte og støtte for å motverke effekten av handelskrigar er noko av årsaka til auken.
|