Temanyhetsbrev #3-2020
Korona og global ulikhet

Koronakrisen dytter allerede store statlige gjeldsbyrder i en rekke utviklingsland over kanten. Før pandemien var 34 lavinntektsland enten i gjeldskrise, eller i høy risiko for krise. I 2020 har over 80 land bedt Det internasjonale pengefondet (IMF) om krisefinansiering. I følge Verdensbanken vil 150 millioner mennesker havne i ekstrem fattigdom i år og neste år som følge av pandemiens økonomiske slagside.

Hvilke konsekvenser får gjeldskrisene for ulikhet i og mellom land? Hva kan det internasjonale samfunnet gjøre for å motvirke de negative økonomiske konsekvensene av pandemien? IMFs sjef Kristalina Georgieva sier at vi må bygge en grønnere, mer rettferdig og inkluderende verden etter pandemien - men hva skal til for å realisere denne ambisjonen? Hør mer om dette i vår rykende ferske podcast-episode eller les en av de knakende gode artiklene om temaet.

Samtidig vil vi også benytte anledningen til å takke for året som gikk og ønske en god jul til alle våre følgere og samarbeidspartnere!

Likere etter korona?: Hvordan kan IMF sørge for at kriselån ikke fører til økt ulikhet?

Over 100 land har søkt om krisefinansiering fra IMF i år. Pandemien rammer økonomien hardt, og land får problemer med betalingsforpliktelsene sine. Hva vil alle disse kriselånene føre med seg når landene skal bygge seg opp igjen? Blir det tøffe kondisjonaliteter med sparepolitikk og slanking av staten, eller kan vi på en eller annen måte bygge oss sterkere ut av denne krisa?

Vi snakker med Tove Katrine Sand, Norges bank, Hanna Brejnholt, Oxfam IBIS, Sverre Vatnar, statssekretær i Finansdepartementet og Thea Sofie rusten Grastveit, SLUG.

Lytt her.

COVID-19 forsterker ulikheten som finnes i og mellom land

Selv om aksjemarkedene i stor grad har begynt å komme seg, viser eierskapsandelen i aksjemarkedene hvem det er som lider mest under pandemien. Når det er de rikeste som holder den største andelen av aksjer og krisepolitikken går inn for å primært redde næringslivet, er det ikke akkurat de med lavest lønn og smalest økonomisk margin som tjener mest på det.

Les artikkel av Hege Skarrud, leder av Attac Norge

I tida etter korona

IMFs leder Kristalina Georgieva sier at vi må bygge en grønnere mer rettferdig verden etter pandemien, men vil fondet kunne bidra til dette når det viktigste verktøyet i kassa er sparekniven?

Tegnestripe av Petter Bergundhaugen

At the Verge – How Many Countries Will Fall Over the Edge Into the Crater of Debt?

The IMF predicts that a number of countries may soon be facing external public debt levels that reach 100 percent of their GDP. This leaves no space for anything but debt servicing - an extremely concerning scenario. Normally we would say that debt is not in itself necessarily bad or problematic. However, when a country is forced to take on so much debt that it is unable to service its debt while providing the necessary goods and services to its people, the debt becomes unsurmountable (and in technical terms unsustainable) and the country will find itself in debt crisis. This is bound to have huge costs to the people of the country.

Read article by Hannah Brejnholt & Johanne Richter Larsen, Oxfam IBIS

A [Debt] Crisis Like No Other

Covid-19 is not just a global health crisis with catastrophic humanitarian impacts, it has also triggered a major economic downturned as well as unveiled and intensified what was wrong with our economies and societies. As Joseph Stiglitz stated not long ago, “unfortunately, as bad as inequality had been before the pandemic, and as forcefully as the pandemic has exposed the inequalities in our society, the post-pandemic world could experience even greater inequalities unless governments do something”. The “something” that governments should be able to do to address this expected surge in inequality and poverty, unfortunately, does not only depend on their political will, but also on the responses that the international community jointly agree upon and deliver. Among those responses, a key one will be addressing the unfurling debt crisis.

Read article by Iolanda Fresnillo, Senior Policy and Advocacy Officer at Eurodad

Besøksadresse
Kongens gate 16,
0153 Oslo

Meld meg av
Oppdater abonnement

Støttet av Norad

Kontakt oss
slug@slettgjelda.no
Org. nr: 989 155 849

Facebook
Twitter

Bli støttemedlem

This email was sent to <<E-post>>
why did I get this? unsubscribe from this list update subscription preferences
SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk · Akersveien 20 · Oslo, Oslo 0177 · Norway