I første del gikk vi gjennom standardavvik, den mest kjente metoden å måle risiko på (klikk her for å lese Risiko - Del 1).
 

Før jeg går i gang nyhetsbrevet, ønsker jeg å gi oppmerksomhet til to selskaper vi samarbeider med, som hjelper oss med å holde Finanssans gående:
NBX og Fiken.

NBX er en norsk kryptobørs godkjent av Finanstilsynet. Her får du handlet Bitcoin og Ethereum til lave gebyrer – registrering med BankID.

Fiken er et regnskapsprogram som gjør det enkelt og raskt å føre regnskapet på egen hånd. Vi har brukt det siden 2014 og er fortsatt like fornøyde.

Så klikk på lenkene og sjekk dem ut!
 

Markedsrisiko og selskapsrisiko

Når vi investerer i aksjer eller andre verdipapirer, utsettes vi for to typer risiko:

1. Markedsrisiko (systematisk risiko)

2. Selskapsrisiko (usystematisk risiko)

Markedsrisikoen påvirker hele markedet. Det kan for eksempel være risikoen for naturkatastrofer, inflasjon, renter, atferdsendringer eller … Covid-19.

Vi får altså ikke redusert denne risikoen ved å eie aksjer i flere selskaper.

Sjekk ut artikkelen vår om Beta – et mål på systematisk risiko.

Selskapsrisikoen gjelder spesifikt for selskapet eller bransjen. Det kan blant annet være risikoen for at forretningsmodellen mislykkes, eller at det innføres politiske vedtak som påvirker bransjen.

Denne risikoen kan vi redusere med diversifisering, som illustreres i grafen ovenfor.
 

Diversifisering – den eneste gratis lunsjen du får

Du har helt sikkert hørt det før:

«Ikke legg alle eggene i samme kurv».

Det er åpenbart for å redusere risikoen. Men det som ikke er like opplagt, er at vi kan få det til uten å redusere forventet avkastning. Gratis lunsj!

Slik fungerer det:

Selskap A selger iskrem. Aksjen gjør det bra når det er sol, men dårlig når det regner.

Selskap B selger paraplyer. Aksjen gjør det bra når det regner, men dårlig når det er sol.

Begge selskapene har en forventet avkastning på 10 prosent. Aksjene beveger seg ulikt – de har en negativ korrelasjon med hverandre.

Ved å investere likt i begge selskapene, oppnår vi samme forventede avkastning på 10 prosent, men siden aksjenes svingninger utjevner hverandre til en viss grad, vil porteføljen svinge mindre i verdi (som betyr lavere risiko).
 

Hvor mange aksjer er det nødvendig å ha i porteføljen?

I en studie av Elton og Gruber (1977) ble samtlige aksjer notert på «New York Stock Exchange» (NYSE) gjennomgått, for å gi et svar på hvor mye selskapsrisikoen reduseres etter x-antall tilfeldige aksjer i porteføljen.

Resultatet viser at diversifiseringseffekten er størst til å begynne med. Ved å gå fra én til to forskjellige aksjer i porteføljen, reduserte risikoen med hele 42 % (fra 46,6 til 26,8 i forventet varians).

Den marginale effekten avtar etter hvert som flere aksjer legges til i porteføljen. Det er derfor lite hensiktsmessig å legge til mer enn 30 ulike aksjer, om hensikten kun er å oppnå lavest mulig (usystematisk)risiko. Da kunne vi med fordel heller investert i et globalt indeksfond.
 

Risikojustert avkastning

Fond A sin avkastning er 15 %. Fond B sin avkastning er 8 %.

Hvilket fond er best?

Svaret er selvfølgelig Fond A, om vi kun ser på avkastningen. Men hva om halvparten av porteføljen i Fond B består av obligasjoner med lav risiko, i motsetning til Fond A som kun består av aksjer.

Er Fond A fortsatt best?

Det er dette risikojustert avkastning skal gi deg svaret på.

Det er flere metoder å måle dette på, men det vanligste er å bruke Sharpe Ratio. Og det forklares kanskje enklest ved å gå gjennom formelen:
 

Porteføljens avkastning fratrukket risikofri rente (for eksempel 10-årig norsk statsobligasjon), er det som kalles for risikopremie – «premien» vi forventet å oppnå ved å ta risiko.

Dette divideres med porteføljens standardavvik. Slik at høyere risiko på samme risikopremie, gir lavere Sharpe Ratio. Jo høyere Sharpe Ratio, desto bedre er det.

Optimalisere porteføljen med Sharpe Ratio

La oss si at du setter opp en aksjeportefølje bestående av ti ulike selskaper. Du skal investere 100.000 kroner totalt.

Hvordan skal du fordele pengene?

10 prosent i hvert selskap?

Fordele pengene etter selskapenes markedsverdi? (hvis Equinor utgjør 50 % av porteføljens markedsverdi, skal tilsvarende andel investeres i selskapet).

Eller du kan la Sharpe Ratio avgjøre. Altså velge vektfordeling som gir høyest risikojustert avkastning. 

(Til info er nok Sharpe Ratio mer nyttig til å måle porteføljens/fondets resultater, enn å forutse fremtidige resultater.)

Slik gjør du det:

Det enkleste metoden er å bruke Excel:

(Hvis du får problemer med å åpne filen, kan du forsøke å laste ned .xls-versjonen.)

Steg 1:
Last ned historisk data på det du vil ha i porteføljen. Jeg henter data fra Yahoo Finance, med 5 års historikk og månedlig intervall i dette tilfellet.

Steg 2:
Beregn avkastningen. Bruk =LN(nåværende måned/forrige måned).

Steg 3:
Sett opp Varians-kovariansmatrise (nødvendig for mer enn to variabler). Bruk =var.s når det er samme selskap, og =covariance.s på ulike selskaper.

Steg 4:
Beregn porteføljens standardavvik og avkastning. Legg også til risikofri rente.

Steg 5:
Beregn Sharpe Ratio med vektfordeling før optimalisering. Bruk «Solver» får å maksimere Sharpe Ratio ved å endre fordelingen.

En mer detaljert forklaring ser du i Excel-malen.