View this email in your browser

Jeg velger meg april

av Bjørnstjerne Bjørnson

I den det gamle faller,
i den det ny får feste,
det volder litt rabalder,
-dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,
-i den blir sommeren til!

Et av poengene til Bjørnson er at det koster litt å få til noe. En må stå på sine egne meninger og holde fast på det en tror på. La dette være til ydmyk inspirasjon for alle produsenter av lokal mat og drikke. Som med sin ukuelige stå-på-vilje har holdt ut og nå kan skimte lyset i enden av tunnelen. Det er ikke et møtende tog – det er sommeren!

FÅ HJELP TIL Å SØKE STØTTE FRA DET OFFENTLIGE OG UTARBEIDE STRATEGIER

Salgslaget jobber for å bedre lønnsomheten hos produsenter av lokal og kortreist mat og drikke med tjenester som øker produsentenes inntekter og får utgiftene ned. Ingen produsenter og produkter er like og det er derfor ulike veier til økt lønnsomhet. Vi hjelper med å skreddersy veien.

Trenger du hjelp til å søke støtte fra det offentlige og knytte den til arbeidet med å legge den videre strategien? En god strategi skal bygge opp under søknaden og starter gjerne med en prosjektplan. Et prosjekt må finansieres med produsentens egen kapital, egen arbeidsinnsats og økonomisk støtte. Og støtten kan være avgjørende for å lykkes. Norsk landbruk har en rekke ulike støtteordninger for bønder og bedrifter som videreforedler lokale råvarer.

Det er ikke lett å orientere seg i tilbudet av gode hjelpere og støtteordninger. Salgslaget vil være den beste hjelperen og hjelpe deg med å finne de gode støtteordningene som passer din bedrift og prosjekt. Og vi hjelper til med utformingen av søknaden dersom det er behov for det.

Vi tilbyr også hjelp til utarbeidelse av strategien og prosjektbeskrivelsen der det er ønskelig. For å kunne lage en god søknad og en god plan er det nødvendig med et tett samarbeid mellom deg som produsent og Salgslaget. Som en del av avtalen kan vi derfor gjøre en kostnadsfri vurdering av bedriften din, gi råd om hvordan prosjektet kan defineres og se hvordan du kan nyte godt av Salgslagets ressurser.

Vår ambisjon er at søknaden skal utformes slik at du får full effekt av den økonomiske støtten og vise hvordan den bidrar til et effektivt, kostnadsbesparende og resultatrettet prosjekt.

REGISTRERING I EPD

Mange produsenter får både dataskrekk og prestasjonsangst når de ser ordene EPD, Mediastore, STAND og Grunndata – med betegnelsene B, BT, BMT, BMMT, Multiforpakning.

Da er det fort gjort å takke ja til «gode hjelpere» som tilbyr seg å gjøre jobben. Men – vær obs og vær forsiktig. Det er mange som knytter betingelser til å gjøre jobben for en produsent, til og med tar noen eierskapet til dataene. Det betyr at produsentens navn kanskje ikke kommer tydelig frem og synes på de stedene det skal i verdikjeden - f eks i vareregistre, bestillingslister, på hylleforkanter etc. Og det er ikke bra, for det er selvsagt produsentens navn som skal frem, ikke hjelperens.

Salgslaget kan om ikke lenge tilby hjelp til å gjøre jobben. Produsenten må gjøre jobben selv, under vår veiledning, men beholder da selv alle de registrerte tall og data. Vi tar en liten godtgjørelse for jobben, men alle fordelene med å være sin «egen herre» er verd mye.

Føler du behov for hjelp, eller å se på hvordan eierskapet til dine registrerte data er, så ta kontakt med oss.

FÅ KONTROLL PÅ ØKONOMIEN IGJEN

Vi nærmer oss «normalen», og for alle produsenter av lokal og kortreist mat og drikke er det nå viktig å oppdatere alle kalkyler og budsjetter. Er priser, dekningsgrad, faste og variable kostnader og fortjeneste på det nivået som de bør være? Skal du som er produsent tenke annerledes? Lønner det seg å fortsette på samme måte fremover? Det gjør jo ikke det dersom du taper 5 øre på hver kilo eller liter som du selger?

Skal du gjøre noe med prisene? Redusere dem for å selge mer eller øke dem for å tjene mer? Og hva skjer da med omsetningen? Hvordan henger totalfortjenesten og prisene sammen, og hvordan henger fortjenesten sammen med salgsvolumet? Hvor mye mer må du selge for å sitte igjen med samme totale fortjeneste hvis du reduserer prisen? Og hvilken volumnedgang tåler du hvis du øker prisen?

Disse og mange andre faktorer må du ha oversikt over for å kunne vite om du tjener penger. Tjener du nok, tjener du på alle produkter og på alle kunder?

Her ser du hvordan sammenhengen er mellom pris, rabatt og salg – for å tjene like mye ved å redusere prisen:

Er dine variable kostnader 60 %, og du reduserer prisen med 10 % så må du selge 33,3 % flere enheter (pakker/kilo/flasker/liter) for å sitte igjen med samme totalbeløp i fortjeneste. Reduserer du prisen med 20 % må du doble salget!

Tilsvarende - hvor mye mindre salg tåler du hvis du øker prisen og vil sitte igjen med samme totalfortjeneste?

La oss følge samme kalkyle og ser på 60 % variable kostnader. En prisøkning på 10 % gjør at du tåler en salgsnedgang i volumet på 20%. Øker du prisen med 20 % tåler du en nedgang på 33,3 % uten at det totale fortjenestebeløpet går ned.

Hvis du føler deg usikker på hvordan du skal sette opp dine egne kalkyler, budsjett og salgsberegninger så er Salgslaget et lurt sted å begynne. Vi kan ta en nettprat, møtes eller du kan bli med på et av våre kurs. Les mer på https://salgslaget.no/kursene/. Vi oppdaterer og utvikler stadig kursinnholdet etter hvert som vi får ny kunnskap og erfaring om veien helt frem til kjedenes prissetting. Vi kan også tilby skreddersydde kurs for en gruppe med produsenter dersom dere er flere som går sammen.

DEN NORSKE AKEVITTREVOLUSJONEN

Vi skriver 1988. Det går mot jul. Julemenyen er for lengst bestemt. Drikke også. Det blir den vanlige. Løiten Linie. Ikke noe galt sagt om den, men plutselig er det noe som treffer hyllene på Vinmonopolet med et smell. En ny akevitt.

Lars Ole Ørjasæter, Daglig leder i Norske Akevitters Venner. Foto: Sjur Harby.

Akevittrevolusjonen

Utvalget var så som så. En liten håndfull akevitter var alt en hadde å skilte med. Det var kanskje like greit. Drakk du akevitt, var faren stor for at du hadde et alkoholproblem. Drakk du importert brennevin, viste du derimot klasse. Men så var det altså denne nye akevitten; varenummer 5, Gilde Jule Aquavit.

Gilde Jule Aquavit 1988 var på en måte Halvor Heuchs svennestykke. Næringsmiddelkjemikeren med bakgrunn fra meieri- og leskedrikkbransjen ble ansatt i Vinmonopolets produksjonsavdeling et par år tidligere, og hadde benyttet tiden til å sette seg inn i akevittens finurligheter. Nå var tiden inne til å sette kunnskapen ut i livet.

Heuch hadde stått relativt fritt i utformingen av akevitten og uten å skjele for mye til de gamle og velprøvde reseptene. Over det hele svevde Christopher Blix Hammers ånd, den norske akevittens far som regjerte på Melbostad gård på Hadeland på 1700-tallet. Han prediket kvalitet og så mye av norske råvarer som mulig.

Akevitten ble lagt på nye sherryfat og fikk en alkoholstyrke på 42,5 og det ble produsert hele 100.000 liter – en anselig mengde i en periode da årskonsumet lå i underkant av 700.000 liter. Selv med godt salg, ble det en god del til overs – og en fant ut at dette skulle danne base for neste års juleakevitt. Slik har det vært siden, og kimen til en ny æra for akevitten hadde begynt å spire.

Produksjonsmonopolet blir opphevet

Vi hopper kjapt fram til 2005. Inntil da hadde myndighetene valgt å la Vinmonopolet og så Arcus, ha produksjonsmonopol på brennevin i Norge. Enkelt og greit, mente mange – men så var det dette med konkurranse og avmonopolisering. Produksjonsmonopolet ble opphevet og i Grimstad, midt i «bibelbeltet» sto Ole Puntervold klar med Agder Brenneri. Mannen med hovedfag i organisk kjemi basert på krysskonjugerte karotenoider (som er en ustabil stoffklasse) og biokjemi som fagkrets, hadde fattet interesse for brennevin og tatt tilleggsutdanning i Tyskland innen praktisk og teoretisk destillasjon. Inntil nå hadde han fått produsert akevitt i Danmark, men nå ble produksjonen flagget hjem og den første akevitten, Mesan Skjøt!, ble lansert 5. november 2005. I 2014 solgte Puntervold bedriftene Puntervold AS og Agder Brenneri til Det Norske Brenneri, som i løpet av kort tid ble Norges nest største brennevinsprodusent med kjente merker som Arvesølvet Aquavit og Harahorn gin.

Agder Brenneri var starten på en knoppskyting og i dag finner vi rundt 30 destillerier i Norge hvorav de fleste produserer akevitt. Egge Gård i Lier var den første gårdsprodusenten som fikk tilvirkningsløyve og i 2007 var produksjonen i gang.

I våre dager har vi OSS Craft Destillery i Bergen og Oslo Håndverksdestilleri som sverger til lokale urter og vekster, Sve Gardsbrenneri i Vågå som produserer akevitt basert på egne poteter og med norskutviklet rektifikasjoskolonne, Kimerud i Tranby som har egen urtehage og som har gjort det bra i eksportmarkedet, Inderøy Brenneri som dyrker sin egen karve – og en rekke andre som produserer akevitt med særpreg og er tro mot god håndverkstradisjon.

Men det er mer: Mange har gode ideer men står der uten destillasjonsutstyr. Det er ingen hindring og i skrivende stund er det også et tjuetalls produsenter som får laget sin akevitt hos de som har investert i skinnende kopper og blanke rør. Verd å nevne her er Rebel Spirits og akevittserien MEIR. Også her har vi knoppskyting der vi finner Rune Laugen og Ivan Abrahamsen med fortid i Arcus. Vel forankret i norsk akevittradisjon, men med sans for nytenking og innovasjon. MEIR Pink, den første rosa akevitten, kan vel stå som eksempel på dette.

Arven tas vare på

Arcus, ja. Vi må også ta med «storebror» i dette selskapet. Arcus står vel fortsatt for mer enn 80 prosent av norsk akevittproduksjon, og det er kanskje ikke så rart etter å ha hatt monopol fram til 2005. det viktigste er likevel at Arcus forvalter de gamle reseptene fra brenneriene og destillasjonene som ble overtatt da Vinomopolet ble etablert 30. november 1922. Stolte navn som Opland, Løiten, Lysholm og Simers har fortsatt en betydelig markedsandel og Arcus er heller ikke redde for å tenke nytt; Lysholm No. 52 som erstatter gin (og du har plutselig en AT), Lysholm og Opland ettermodnet på fat som har vært brukt til madeira, postvin og annet, og for ikke å glemme den eksperimentelle serien Strand der en finner akevitter basert på destillat av meierismør, karve røykt i akevittfat og rød akevitt basert på rips.

Ringen er sluttet

I 1776 skriverChristopher Blix Hammer på Hadeland boken Chymisk-oeconomisk Afhandling om norske Akeviter, Bær-Tinkturer og Bær-Safter. Hammer er opptatt av folkeopplysninge og selvberging ligger ham på hjertet. Det er forbudstid, men likevel oppfordrer han den norske bonden til å brenne sitt eget brennevin i stedet for å kjøpe dyrt om importert.

I våre dager diskuteres beredskapslager, økt norsk matproduksjon og frykt for antibiotika i importert kjøtt. Når det gjelder akevitt er saken en helt annen. Fra under ti akevitter i Vinmonopolets hyller midt på 1980-tallet, har vi i dag nærmere 300 varianter å velge mellom. Det må vi kalle et klart svar på tiltale når det gjelder selvberging!

KVALITET

I løpet av koronatiden har stadig flere blitt kvalitetsbevisste forbrukere, sies det. Og derfor blir kvalitetsfokus viktig for produsenter av lokal mat og drikke, men hva er egentlig «kvalitet»? Ulike grader av «godt» brukes ofte som betegnelse på det man har spist eller drukket. Fra «ikke godt» og «litt godt» og til «særdeles godt». Og dermed har mange satt det de mener er kvalitetsstandarden, basert på om det smakte godt eller ikke. Men kvalitet betyr så mye mer enn smak, og kvalitetsbegrepet er altfor viktig til at det kan bli brukt unøyaktig og villedende.

Ordet «kvalitet» kommer fra det latinske qualitas, avledet av qualis som betyr «hvordan» eller «hva slags». Og dette er trolig inspirert av det greske ordet poiótes som betyr «egenskap», avledet av poíos som betyr «hvordan» eller «hvilken». Kvalitet betyr således tingens beskaffenhet. I moderne tale snakker vi gjerne om et produkts kvalitet som helheten av de egenskaper og evne det har til å tilfredsstille våre krav eller behov.

Og det leder over til de ulike kvaliteter ved et produkt.

• Spisekvalitet: Smak, lukt, konsistens, utseende, friskhet, sammensetning

• Helsekvalitet: Innhold og sammensetning av næringsstoffer og fremmedstoffer

• Brukskvalitet: Tilberedningsmåte og f eks lettvinthet

• Ytre kvalitet: Emballasjeutforming, merking og redelighet i markedsføring

• Miljøkvalitet: Graden av miljømessig bærekraftig produksjon, distribusjon og lagring

• Etisk kvalitet: Verdiene som gjenspeiler holdninger og prioriteringer hos produsenten

For forbrukerne er kvalitetsopplevelsen i første rekke knyttet til sluttproduktet. Hva den enkelte legger i kvalitetsbegrepet og hvilke egenskaper som veier tyngst, vil som sagt variere fra forbruker til forbruker, noe som igjen er relatert til vedkommendes kunnskap og den aktuelle situasjonen.

For handelen gjelder den kommersielle kvalitet som i tillegg til ovenstående også hensyntar hvordan produktet passer inn i kjedenes egen strategi, profil, inntjening, posisjonering, kommunikasjon etc.

Så fremover oppfordrer Salgslaget til en mer presis ordbruk i kvalitetsbedømmingen uansett om man uttaler seg positivt eller negativt.

GLADE MATDAGER

2021 er fullt av lykkelige dager der vi kan markere god tradisjonsmat og -drikke. Selv om noen dager allerede er passert, så er det mange muligheter for å lage en fest i hverdagen:

• 17. januar: Grisens dag

• 14. februar: Valentinsdag, fastelavn og morsdag

• 16. februar: feitetirsdag og pannekakedagen

• 6. mars: Fiskens dag

• 22. mars: verdens vanndag

• 25. mars: vaffeldagen

• 1. april: Aprilsnarr og -snurrer

• 8 april: Kakedagen

• 1. mai: Arbeidernes Dag

• 1. mai: Årets første grilldag

• 9. mai: Frigjøringsdagen

• 17. mai: Festmat til alle måltider

• 1. juni: Verdens melkedag

• 12. juni: Sjømatens dag

• 23. juni: Sankthans

• 29. juli: Olsok

• 28. september: Den norske epledagen

• 30. september: Siste torsdag: Fårikålens Festdag

• 4. oktober: Kanelbollens dag

• 6. oktober: Potetdagen

• 8. oktober: Verdens eggdag

• 16. oktober: Verdens brøddag

• 22. oktober: Ostens dag

• 23. oktober: Grøtens dag

• 31. oktober: Halloween

• 11. november: Mortensgås

• 14. november: Farsdag

• 26 november: Thanksgiving

• 13. desember: Luciadagen

FLERE ABONNENTER

Ikke noe er vel bedre enn en kopp te eller kaffe, en godbit og nyttig lesestoff. Har du koppen og godbiten selv, så sørger vi for lesestoffet. Og vi vil gjerne ha flere abonnenter. Kjenner du noen som vil ha nytte av å lese Journalen, så be dem om å gå inn på salgslaget.no, lese om oss og legge inn navn og mailadresse

God vår!

Hilsen Frode Kristensen, Lagleder