Fredag den 30. april har vi den store gleden av å åpne utstillingen 1som/1het som berører emner som science fiction, humanisme og ensomhet, i glass.
Dette er utstillingen vi i tidligere skriv har kalt "Glass, tyngdekraft og vekst".
Utstilling vil være åpen i galleriets ordinære åpningstider fra fredager til søndager mellom klokken 12 og 16 i perioden mellom den 30. april og den 6. juni.
Alle arbeidene som vises på utstillingen har blitt laget på vårt verksted, og alle kunstnerne som står bak disse verkene har hatt nær tilknytning til S12, gjennom å delta i våre gjesterkunstnerprogrammer, eller som medarbeidere.
Hovedutstillere i 1som/1het vil være Timothy Belliveau og Æsa Björk. Dette skyldes ikke bare at de teknisk sett har flest arbeider i gallerirommet, men også fordi de har dannet et tett arbeidsfellesskap her på S12 gjennom store deler av Covid-perioden, og at det derfor har oppstått en spennende og kreativ dialog mellom dem og i deres kunst. Selv om vi har erfart mye frustrasjon her på huset gjennom epidemien, særlig når vi har måttet stenge galleriet og avlyse en stor del aktiviteter, har vanskene også gitt oss en mulighet til å diskutere innholdet i kunsten vi arbeider med, og for.
To ting har kommet klart frem gjennom samtalene vi har hatt med alle involverte på S12 gjennom den siste tiden:
Først og fremst er vi alle oppriktig opptatte av hvordan vi faktisk har det sammen. For å komme til bukt med den pågående pandemien har vi vært villige til å godta omfattende begrensninger i vår vanlige aktivitet. Gjennom disse har vi også gjort oss erfaringer av savn, lengsel og frustrasjon. Vi har lært å verdsette frihet, rettigheter, samvær og fysisk kontakt. På en positiv måte handler dette om hvordan vi ser oss selv som et fellesskap.
Samtidig har vi isolert oss og aldri før sett så mye TV, hjemme og for oss selv. I mangel av muligheter til å være sammen, eller til å reise, har vi også søkt kontakt i det virtuelle, med sine endeløse påstander om “rom”, som tilbyr oss all slags stimuli som erstatning for det fysiske og tilstedeværende. Uansett hvor mange kreative muligheter denne teknologien åpner for, representerer atferden under omstendighetene en form for flukt. Det nye fenomenet “webinarer” er for all del en positiv ting som kan inkludere flere deltakere i viktge fora enn tidligere, og virtuelle gallerirunder er sannelig bedre enn ingen. Men vi ser også at disse løsningene raskt er i ferd med å danne vane, og kan i sin økonomisering komme til å erstatte viktig kontakt mellom oss i det bokstavelig talt tilstedeværende.
Hvor skal vi være?
|
|
|
It gives us great pleasure to declare the exhibition 1som/1het (lonely/unit) open as of the 30th of April.
This is the same project that we in previous writing have called "Glass, gravity and growth".
The exhibition will remain open during the galleries regular opening hours between 12 and 16 pm, Fridays to Sundays from the 30th of April until the 6th of June.
All the artworks shown in this exhibition have been made in our workshop, and all the artists have had a close affiliation with S12, through our artist in residence programs, or as co-workers.
Main exhibitors in 1som/1het will be Timothy Belliveau and Æsa Björk. This is not only due to the technical fact that they have more bodies of work in the gallery space, but also because of the close working relationship that has formed between them here at S12 during larger part of the Covid-period, during which time an interesting and creative dialogue has developed between them and in their work. Even if we within our workspace have experienced a great deal of frustration during the pandemic, especially when we have had to cancel large part of our activities, the hardship has also provided us with a possibility to analyze the true content of the art we actually produce, and seek to promote.
Two perspectives have been clearly promoted throughout our conversations with everyone involved in S12 during this time:
It seems that we are, first and foremost, genuinely concerned with each other's well being, and with how we share this experience. In order to get to grips with the ongoing pandemic we have been willing to accept far reaching limitations to our normal activities. By the effects of these we have in turn experienced loss, longing and frustration, as we have equally learned to value freedom, civil rights, company and physical contact. Seen from a positive angel, these concerns have to do with how we perceive ourselves as a community.
Meanwhile we have sought isolation and never ever spent so much time alone at home watching television. The lack of social opportunities, or possibilities to travel have made us seek refuge in the virtual, with its countless proposals of “rooms”, offering endless stimuli substituting the physical and present. However many creative opportunities this newfound technology facilitates, our present conduct therin suggests attempts of escape. Innovative concepts such as “webinars” are by all means positive and promote a possibility to include further more participants in important foras than previously possible. Virtual gallery visits are, along the same logic, certainly better than none. But we also observe that the rapid expansion of these solutions suggest they are about to become preferred and might in their potential economizing easily come to substitute important contact between us on site, as it were.
Where to be?
|
|
|
I sammenligningen mellom det virtuelle og fysiske har vi også måtte lære å redefinere arenaen. Vi samtaler og samhandler i ulike fora og er til stede, samtidig, på mange plattformer. Alle er virkelige, men bruker ulike språk. For å beherske disse må vi også lære nytt og bruke nye ord.
Å skape er også en ensom prosess, som ofte krever vel så mye teknisk og administrativ problemløsning som storslått kunstnerisk utfoldelse. Kunstnerskapet trenger avgrensning, om ikke isolasjon, for å kunne formulere et konsentrert budskap. Covid-pandemien har gitt denne muligheten, og samtidig synliggjort et åpent landskap av innhold vi alle søker mot. Vi vil paradoksalt nok både tilbake, og fram mot en såkalt ny normalitet. Hva skal denne bestå av?
Alle kunstnerne i denne utstillingen er selvsagt ulike, på så mange måter - og som arbeidene deres klart og tydelig viser. Men alle viser en genuin interesse for det menneskelige, og er tilsvarende engasjerte i moderne teknikker og teknologi for å formidle sitt budskap.
Samtlige av arbeidene i utstillingen viser ulike elementer og objekter som på forskjellige måter henger sammen samtidig som de alle søker å være seg selv, for seg selv. Geologiske lag, sammenfiltrede slanger, kratt av grener og kvister i glass og rust, og barn i vannkanten med etterlatte støvler i sanden.
Æsa Björk viser studiet av et helt menneske sett gjennom et kroppsskannet tverrsnitt, ved siden av skulpturelt sammensatte, håndtilvirkede elementer støpt i glass basert på 3D-printede bioplastformer i et subtilt rutenett av nøye monterte kommersielt produserte glassrør.
Timothy Belliveau kombinerer også klassisk glassblåsing med 3D-printede science fiction visjoner og geometriske polygoner støpt for hånd etter tegninger og beregninger utført på datamaskin.
Ingrid Nord viser et arbeide med grafisk-fotografisk kunst, gjengitt i glass.
Ida Wieth har laget et verk av sammensmeltet, blåst, strukket og sprukket glass i rør i en vanskelig kombinasjon med jerndioksin.
Verena Schatz verk viser slanger av krystallklart glass som minner om PVC, og ikke omvendt, svevende i løse luften, holdt oppe av tauverk.
Emma Baker kombinerer blåst, kuttet og ovnsstøpt, farget glass i et helt moderne objekt som minner om et geologisk utsnitt av hennes egen kystlinje.
Velkommen på utstilling!
|
|
|
Juxtapositioning the physical and the virtual we have also been compelled to redefine the arena. We communicate and interact in different assemblies and we are present, simultaneously, at many platforms. All of these are real, and true, but use different languages. To fully command these we also have to learn and make good use of a new vocabulary.
To create can be a solitary process that often requires just as much of technical and administrative problem solving skills as grand artistic gesturing. The creative process seeks shelter, if not isolation, in order to articulate a condensed message. The Covid-pandemic has provided this opportunity, and at the same time revealed an open field of content we all aim towards. Aware as we may be of the contradiction in terms, we apparently all wish to return to a so-called “new normality”. Of what will this consist?
All of the artists participating in this exhibition are of course unique and highly different from each other in many ways, and as their body of works clearly demonstrates. However all of them show a genuine interest in the human element, while at the same time exploring new techniques and new technology to transmit their ideas.
All of the works in this exhibition show a series of objects and elements that in different ways are tied together literally and figuratively, while at the same time articulate their own stride and integrity. Geological layers, interwoven hoses, shrubbery and twigs in glass and rust, and children by the seaside with left behind rubber boots at the beach.
Æsa Björk depicts a visual analysis of a human whole, seen through a body scanned intersection, alongside sculpturally assembled, hand crafted elements of fused glass based on 3D-printed PLA molds in a subtle grid of carefully assembled commercially produced glass canes.
Timothy Belliveau combines traditional glass blowing with 3D-printed visions of science fiction and hand casted geometrical polygons based on drawing and calculations made on his computer.
Ingrid Nord offers a work combining graphic and photographic art, reproduced in glass.
Ida Wieth has made an artwork of blown, pulled, fused and cracked glass tubes in a difficult combination with iron dioksin.
Verena Schatz's art shows a bundle of hoses made out of crystal clear glass that looks like PVC, and not the other way around, floating in thin air, held up by rope.
Emma Baker combines blown, cut and fused, coloured glass in a contemporary object reminiscent of an old geological intersection from her local coastline.
We wish you all heartily welcome!
|
|
|
|
|
