Internasjonalt landbruksnytt nr. 12 - 2022

Denne gongen kan du m.a. lese om Sveriges nye landbruksminister, danske bønder som fryktar CO2-avgift og utfasing av systematisk hannkyllingslakting i EU.

God helg!

Tidlegare utgåver av internasjonalt landbruksnytt kan lesast her.

Helsing Hildegunn Gjengedal,
seniorrådgjevar Norges Bondelag

Sverige har fått ny landbruksminister
Peter Kullgren blir ny svensk landbruksminister, eller landsbygdsminister, som det heiter der. Han er no partisekretær for Kristdemokraterna. Kullgren har vore kommunalråd i Karlstad og har eit brennande engasjement for svensk landbruk og jordbruk og auka sjølvforsyning. Svenske bondelaget LRF er glad det igjen er oppretta eit eige departement for landsbygda. – Eg er glad for at statsministeren har tydeleggjort at konkurransekrafta til matproduksjonen må styrkast, og at skogen utgjer ein grunnstein for svensk konkurransekraft, biologisk mangfald og klimaet, og at eigedomsretten blir løfta fram, seier leiar Palle Borgström i LRF. Han meiner regjeringa må stå opp i EU for det berekraftige svenske skogbruket og presentere ein ny matstrategi. LRF har presentert ein energipakke for auka grøn og klimavenleg produksjon frå landbruket som dei håpar regjeringa vil bruke (SVT/LRF).
 
Danske bønder fryktar CO2-avgifta
Danske politikarar vil innføre CO2-avgift på landbruket og protestane er høglytte. – Det vil koste mange titusen av arbeidsplassar på bygda i landbruket, på slakteria og i meieria. Det Økonomiske Råd seier at det vil koste 20 000 arbeidsplassar, noko eg trur er eit låg anslag, seier leiar i det danske bondelaget Landbrug og Fødevarer, Søren Søndergaard til Landbrugsavisen. Partiet Socialdemokratiet offentleggjorde nyleg ein plan for å innfri danske CO2-reduksjonar som må til for å nå 70% reduksjon i 2030 og 50-54% reduksjon i 2025. - Det er irriterande at Socialdemokratiet vil at Danmark skal gå åleine i Europa, seier leiar Søren Søndergaard, som meiner utsagnet er ein del av valkampen. Danmark har val 1.november.
 
EUs landbruksministrar vil fase ut systematisk slakt av hannkylling
Eit stort fleirtal av EUs landbruksministrar vil fase ut den systematiske slaktinga av hannkyllingar i verpehønsproduksjonen. Diskusjonen var basert på eit notat frå Frankrike og Tyskland, på vegner av mange andre EU-land. I notatet blir det påpeika at fleire hundre millionar hannkyllingar blir destruert kvart år grunna for dårleg lønsemd. Ministrane meiner dette ikkje møter forbrukarane sine forventingar og er ei stor utfordring for bransjen. Utveljing av berre ho-embryo og oppfôring av hannkyllingar blir vurdert som alternativ. Frankrike og Tyskland ba Kommisjonen i fjor om å kome med konsekvensutgreiing av tiltaket, som enno ikkje er kome. I mellomtida har land som Tyskland, Frankrike og Luxemburg innført forbod. Også EU-kommissæren med ansvar for dyrehelse/-velferd Stella Kyriakides vil ha forbod, og lova konsekvensutgreiing (AgraFacts).
 
EU-kommisjonen møter berre industrien om ny gjødselmelding
EU-kommisjonen jobbar med ei ny melding om gjødsel. No har dei hatt møte med industrien og medlemslanda og bedt om innspel. Men NGO-ar og landbruksorganisasjonar er ikkje invitert, noko som skapar misnøye. Miljøorganisasjonane meiner Kommisjonen må halde seg til planane dei har om redusert gjødselbruk, og meiner dei er for tett på industrien. Gjødselprodusentane sin organisasjon Fertilizer Europe meiner Kommisjonen må tenke meir langsiktige løysingar og mindre strenge reglar for statleg støtte no under gasskrisa. – Med nok støtte er vi klare til å forsyne EU-bøndene med gjødsel, seier danske Jacob Hanse som er direktør i Fertilizer Europe. Det er venta at meldinga blir lagt fram 9.november (Euractiv). Ifølgje Landbrugsavisen vil Kommisjonen gjennom planen sikre lågare prisar til bøndene gjennom å støtte gjødselprodusentane så dei ikkje går konkurs, sikre bøndene tilgang til gjødsel og på sikt nedskalere bruken.
 
Pris dekker ikkje auka kostnader for irske kjøtbønder
Irske storfebønder ber om akutt støtte frå regjeringa for å dekke auke kostnader, ifølgje Agriland. Viss ikkje må dei slutte å produsere. – Bøndene får ikkje nok betalt for kjøtet for å kunne overleve. Reknestykket går ikkje opp, seier Brendon Golden som er storfeansvarleg i det irske bondelaget IFA. Han påpeikar at prisen til bonden går ned, medan pris i butikk går opp. – Vi ser at pris i Storbritannia og EU har gått opp, utan at prisen blir teken med vidare til bonden.
 
Konservative meiner forslag til plantevernmiddelkutt er for stort
Sentrum-høgre-blokka i EU-parlamentet meiner Kommisjonen går for langt i sitt forslag om å halvere bruken av plantevernmiddel. Blokka, som er den største i EU-parlamentet, vil gå imot forslaget, ifølgje Euractiv. Det er stor diskusjon om dette forslaget som ligg inne i Farm to fork-strategien. Bøndene er kritiske til kuttet, som dei meiner vil gå utover avlingsnivået.
 
Glyfosat-godkjenning forlenga
Godkjenninga av bruk av glyfosat blir forlenga. Godkjenning skulle eigentleg gå ut 15.desember i år, men rapporten som skal ligge til grunn for vurderinga er forseinka til 2023. Dermed blir også godkjenninga forlenga. Dette vart avgjort 14.oktober i komiteen under EFSA med ansvar for godkjenninga. Godkjenninga er førebels forlenga med eit år, ifølgje LRFs Brysselnytt/Politico.
 
Miljøorganisasjonar vil ha tøffare avskogingskrav – ekspertar åtvarar
Krav om at produkt på EU-marknaden ikkje skal bidra til avskoging skapar debatt. Miljøorganisasjonane meiner forslaget frå kommisjonen ikkje går langt nok, medan ekspertar meiner det må smalnast inn. I det opprinnelege forslaget til produkt låg palmeolje, kakao, kaffi, storfe, soya og skog. Parlamentet vil utvide med mais, kylling og svin. No vil miljøorganisasjonane legge til enno fleire produkt, som sau og geit, ifølgje Euractiv. Men tenketanken Europe Jaques Delors meiner det er lurare å konsentrere seg om færre produkt. Det meiner dei er enklare å gjennomføre i praksis og å få gjennom i handelen med 3.tredjeland. EU-bøndene er også bekymra for at dette også skal gjelde europeiske produkt, og spør seg kor langt tilbake i tid avskoginga for å produsere landbruksprodukt i så tilfelle skal gjelde. Regelverket kan også bli aktuelt for Noreg gjennom EØS-avtala.
 
Inflasjon og Green Deal legg tøft press på EUs landbrukspolitikk
Inflasjon, kombinert med ambisjonane i EUs Green Deal truar budsjettet for EUs felles landbrukspolitikk, CAP. Det viser ein ny rapport frå Farm Europe, omtala i Euractiv. Inflasjonen er no på 10%, mot 2% når CAP vart vedteken. Dette fører til ein nedgang på 84,57 mrd euro i landbruksbudsjettet, som er på totalt 387 mrd euro. Budsjettet blir enno meir tynna ut av at EUs grøne giv, Green Deal, delvis skal finansierast av midlar i CAP.
 
EU-kommisjonen la fram arbeidsprogram for 2023
EU-kommisjonen har lagt fram sitt arbeidsprogram for 2023. Der framgår det mellom anna at dei vil kome med forslag til rammeverk for berekraftige matsystem i tredje kvartal, lovforslag om korleis dei vil handtere nye genteknikkar (som Crispr Cas) og bindande målsettingar for å minske matavfallet. Det kjem også ny dyrevelferdslov og direktiv om jordhelse i 2023, skriv LRF Brysselnytt.
 
EU vil ha raskare gjennomføring av handelsavtaler
EU-kommisjonen vil ha ei raskare godkjenning av nye handelsavtaler. Dette er dels grunngjeve i at ein vil bli mindre avhengig av handel med nokre frå land, som Russland. Reint konkret handlar det no om avtala med den latin-amerikanske handelsblokka Mercosur. Avtala vart framforhandla for fleire år sidan, men er enno ikkje godkjend. Ei utfordring for Kommisjonen er at deler av avtala som ikkje dreier seg spesifikt om handel, t.d. vern om investeringar, ikkje er eksklusiv EU-kompetanse og dermed må godkjennast av 38 nasjonale og regionale parlament i EU. For å unngå dette vil EU skilje ut desse delane av avtala, som dei t.d. har gjort med avtala med Canada (CETA). Då held det at EU-institusjonane vedtek handelsavtala (Politico/LRF Brysselnytt).
 
Flaum øydelegg avlingar i Australia
Ustanseleg regn og flaum øydelegg avlingane på den australske austkysten. Denne veka har millionar av liter med mjølk gått til spille, kornavlingar har rent vekk og øydelagt. I butikkane er det venta mangel på varer og kraftig prisauke, ifølgje det australske bondelaget (NFF).
 
400 bønder og samvirkefolk diskuterte matsikkerheit og berekraft i Kroatia
Sist veke var rundt 400 europeiske bønder og samvirkerepresentantar samla i Kroatia for å diskutere matsikkerheit, berekraft og innovasjon. Konferansen blir arrangert kvart andre år av paraplyorganisasjonen Copa-Cogeca. Leiaren for EU-bøndene, franske Christiane Lambert konkludere etter konferansen med at den viste kor komplisert og uforutsigbar situasjonen er for EU-bøndene, og at forslaga frå EU-kommisjonen forsterkar den vanskelege situasjonen for bøndene. Generalsekretæren for det ukrainske bondelaget deltok på konferansen og fortalde om det vanskelege situasjonen for bøndene der. Dei ventar ein 40% nedgang i 2023-avlingane. Frå Noreg deltok 1.nestleiar Egil Chr Hoen i Norges Bondelag. Les meir om konferansen her.
 
Nei til EU-konferanse med nederlandsk og finsk bonde
Nederlandsk bondeopprør og finsk frustrasjon over motsetning mellom matsikkerheit og miljøkrav sto på plakaten då Nei til EU arrangerte sin årlege landbrukskonferanse i Landbrukets Hus i Oslo. Bart Kemp frå Agractie Nederland fortalde om bøndene sin frustrasjon over manglande innverknad på miljøpolitikken og krav om kutt i nitrogenutslepp og husdyrproduksjon som vil gi massenedlegging av bruk. Max Schulman frå det finske bondelaget MTK fortalde om korleis tøffe krav gjennom EUs Farm to fork er vanskeleg å kombinere med matsikkerheit. Dagleg leiar Christian Anton Smedshaug presentert AgriAnalyse sin ferske rapport om beredskap på mat og medisiner 1.nestleiar i Norges Bondelag Egil Chr Hoen og leiar i Norsk Bonde- og Småbrukarlag diskuterte beredskap. Opptak frå konferansen vil bli lagt ut på Nei til EU sine heimesider