|
|
|
|
|
Nyttige tips før aksjonsdagen 11. mars
Helt vanlige arbeidsfolk sliter nå med regningene, mens milliardærene blir rikere for hvert år. Matkøene har vokst og viser at velferdsstaten svikter. Vi krever at regjeringa gjør mer for å hjelpe vanlige folk som sliter økonomisk. Vi må ta kontrollen tilbake. Lørdag 11. mars tar vi til gatene for å kreve offensive krisegrep mot forskjells-krisa vi står i.
Nyttige tips for å få maksimalt ut av aksjonsdagen:
- Ta kontakt med nyinnmeldte og invitér dem med på aksjonsdagen. Trenger du hjelp til å finne ut hvem som er nye medlemmer i nærheten, send en mail til medlem@roedt.no
- Ta kontakt med lokalavisa eller andre lokale media. Det skal sjelden mer enn en telefon til før lokal presse dekker aksjonsdagen. Du kan også sende leserbrev til lokalavisa.
- Forbered dere før dere aksjonerer. På rødt.no/forskjellskrise finner dere argumenterer som kan være nyttig i diskusjon på stand.
|
|
I anledning aksjonsdagen har vi laget en skoleringsvideo om priskrisa med nestleder Marie Sneve Martinussen. Se den i lokallaget før dere aksjonerer!
Klikk her for å se videoen på YouTube
|
|
|
Q & A om Rødts Ukraina-standpunkt
Selv om aksjonsdagen handler om noe helt annet, er det lurt å være forberedt på kritiske spørsmål om Rødts Ukraina-standpunkt. Her har vi samlet noen vanlige spørsmål og forslag til svar.
1. Hvorfor var ikke Rødt med i avtalen om støttepakken til Ukraina, som de andre partiene ble enige om?
Stortinget står samlet i fordømmelsen av Russlands krigføring i Ukraina og om storstilt hjelp til Ukraina. Et bredt flertall, inkludert Rødt, vil også øke bistanden til utviklingsland for å avhjelpe krigens ringvirkninger.
Rødt vil støtte Ukraina-programmet og sikre enstemmighet på alle punkter vi er for når dette kommer til behandling i Stortinget. Så vil vi stemme i tråd med det som per i dag er vedtatt politikk om ikke å stille oss bak militær støtte utover militært b-materiell. Fram mot landsmøtet går det en debatt i Rødt om hvordan vi skal stille oss til våpendonasjoner fra norsk side.
Rødt ønsker en støtte til Ukraina av samme økonomiske omfang som avtalen legger opp til. Vi vil derfor foreslå at beløpet til militær støtte utover b-materiell omdisponeres til støtte til Ukraina som landets myndigheter kan bruke slik de finner hensiktsmessig, og i tråd med avtalens prinsipper for antikorrupsjon
Rødt støtter Ukraina-programmets økonomiske rammer og varighet og Rødt står bak den politiske, økonomiske og sivile støtten til Ukraina.
Hadde det vært opp til Rødt hadde avtalen samlet partiene på alle punkter hvor det er grunnlag for det. Det hadde vært et viktig signal til befolkningen, ukrainerne og ukrainske flyktninger. Dette har vi spilt inn gjennom hele prosessen med de andre partiene.
2. Støtter Rødt Ukrainas forsvarskamp?
Rødt støtter Ukrainas legitime forsvarskamp. Vi har stilt oss bak omfattende politisk, økonomisk og humanitært støtte til Ukraina, samt norske forsendelser av ikke-dødelig forsvarsmateriell, som omfatter sambandsutstyr, utrustning til soldater og antidronesystemer. Selv NATOs generalsekretær uttalte nylig at denne typen støtte er høyt verdsatt. Rødt går også inn for å ramme Putin-regimet enda hardere ved å utvide de historisk harde sanksjonene mot Russland, og har foreslått på Stortinget at Norge tilslutter seg det ukrainske initiativet for å opprette et spesialtribunal for å straffeforfølge Putin-regimet for angrepskrig.
3. Hva mener Rødt om NATO, nå som Russland har gått til krig mot et naboland?
Vi må aldri undervurdere Putin-regimets brutalitet og vilje til å trampe på folkeretten. Men det at mange undervurderte Putins vilje til krig, betyr ikke at venstresidas kritikk av andre imperialistiske stormakter er gal. Tvert imot, det betyr bare at man må være konsekvent og like kritisk uansett hvilken stormakt det dreier seg om.
NATO er fortsatt en stormaktsallianse, og Rødt mener at Norge bør stå utenfor stormaktsallianser. Som NATO-medlem har Norge deltatt i flere folkerettsstridige kriger som har destabilisert store regioner, skapt store flyktningestrømmer og enorme lidelser for sivilbefolkninga. Samtidig har det norske forsvaret blitt mer nedbygd til fordel for angrepskrig i utlandet, under ledelse av USA og NATO, i stedet for å forsvare hjemlandet. Rødt er derfor mot norsk NATO-medlemskap. For å sikre selvstendigheten vår må vi gjenreise den nasjonale forsvarsevnen. Det er et standpunkt vi har har hatt lenge og som er slått fast i vårt prinsipprogram. I Rødts alternativ til statsbudsjett for 2023 bruker vi 700 mill kr mer på å styrke Forsvaret enn regjeringen har foreslått.
4. Mener Rødt at NATO må ta litt av skylda for krigen?
Ansvaret ligger hundre prosent på Putin-regimet, invasjonen kan på ingen måte unnskyldes ved å peke på NATO. Det er Putin som har bestemt seg for å gå til en folkerettsstridig angrepskrig, og Rødt mener at han må stilles til ansvar og dømmes for invasjonen. Så er det selvsagt også slik at NATOs politikk både kan øke og dempe spenninga. Det er noe alle egentlig skjønner, uten at det unnskylder eller bortforklarer hvem som har skylda for krigen. Både Tyskland og Frankrike har eksempelvis vært motstandere av å la Ukraina og Georgia bli med i NATO, med den begrunnelsen. Det er ikke Rødt som har funnet på at en utvidelse av NATO østover kan øke spenninga og bidra til et mer aggressivt Russland, dette har to tidligere amerikanske forsvarsministre begge to advart om (William Perry og Robert Gates).
5. Hvordan vil Rødt få slutt på krigen?
Rødt har foreslått en rekke ting regjeringen kan gjøre:
6. Hva mente Rødt om Russlands annektering av Krim-halvøya i tida etter 2014?
Rødt gjorde flere vedtak som fordømte annekteringen:
Fra Landsmøtet i 2014: «Vi fordømmer også Russlands brudd på folkeretten ved å sende militære styrker inn utover det baseavtalen tillot i Krim. Samtidig vil vi påpeke hykleriet i EU, USA og Norges reaksjoner i forhold til bl.a. det som skjedde med Kosovo og USAs utallige invasjoner og brudd på folkeretten. Dette gir likevel ikke Russland rett til å bryte folkeretten på Krim»
Landsmøtet i mai 2015: «Anneksjonen bryter med folkeretten og må fordømmes.»
7. Hva mener Rødt om våpen til Ukraina?
Denne debatten skaper masse følelser, det er ikke rart når vi ser de grusomme bildene fra krigen. Alle føler vi et akutt behov for å gjøre mest mulig for å få slutt på terrorbombingen og ødeleggelsene som Russland står bak. Så er det ulike syn på hvordan man bør gå fram. Her er litt mer info om Rødts politikk, som kanskje kan være nyttig:
Rødt er krystallklar i sin fordømmelse av Russland og sin politiske, økonomiske og humanitære støtte til Ukraina. Når det gjelder våpenstøtte, behandlet sentralstyret dette sist i mars 2022. Da var de åpne om at det er et vanskelig spørsmål, men de landet på et nei. Begrunnelsen var todelt:
- Å sende våpen kan øke faren for en storkrig i Europa. Vi vet fra historien at en krig mellom to parter kan spre seg og forverres når andre land kaster seg på.
- Den andre grunnen er at folkerettsekspertene er uenige, og det er uklart om det å sende våpen gjør oss til en medkriger-stat eller ikke. Derfor mener Rødt det er gode grunner til å ikke sende våpen.
Nå går det en diskusjon i partiet fordi flere medlemmer har tatt til orde for å endre standpunkt. Den saken vil komme opp på vårt landsmøte i slutten av april og bli avgjort der. Så inntil videre er partiets standpunkt av vi sier nei til norsk våpenstøtte, men under tvil og med ulike meninger internt.
Du finner også svar på vanlige spørsmål på vår temaside om Ukraina-krigen: https://roedt.no/ukraina
|
|
|
|
|
|
|
|
|
