|
|
HVA ER OPS?
Høyres landsmøte 3.-5.mai skal behandle forslag om privatisering i form av OPS innen veibygging, fengselsbygg, sykehus og skoler.
Forslagene har fått økt oppmerksomhet på grunn av Øyvind Hallerakers dobbeltrolle som transportpolitiker for Høyre og lobbyist for forretningsinteresser som promoterer OPS.
Men hva er egentlig «offentlig-privat samarbeid»? Her følger en kortfattet guide fra Manifest Analyse.
30.APRIL 2013
OPS PÅ 1-2-3
1. OPS står for «offentlig privat samarbeid», men må ikke forveksles med det offentliges vanlige bruk av private selskaper ved oppføring av bygninger og infrastruktur.
2. OPS er en privatiseringsform der det offentlige lar kommersielle selskaper ikke bare bygge, men også finansiere og stå for den tekniske driften av offentlige anlegg som sykehus, skoler, veier, fengsler og IT-systemer.
3. Det offentlige inngår en langvarig kontrakt med et OPS-selskap opprettet for prosjektet, gjerne av en entreprenør i samarbeid med et finansselskap. Det offentlige forplikter seg til å stå som leietaker av anlegget og innkjøper av vedlikehold, noen ganger også drift, i en 25 til 60 år lang kontraktsperiode der det ikke avholdes nye anbudsrunder.
KOSTNADER VED OPS
• OPS blir i utgangspunktet alltid dyrere enn offentlig finansiering, fordi det private selskapet aldri vil få like lav rente på sin finansiering som staten. To prosentpoeng høyere rente kan høres beskjedent ut, men på milliardlån over flere tiår, blir utgiftsøkningen betydelig.
• Ifølge Samferdselsdepartementet vil OPS-finansiering av Sotrasambandet øke kostnadene fra to milliarder til fire milliarder kroner.[1]
• I tillegg kommer utbytte til OPS-selskapets eiere. Det er allerede tatt ut 180 millioner kroner i utbytte fra de tre norske veiene som ble ferdigstilt med OPS i perioden 2005 til 2009.[2]
• I tillegg kommer store utgifter til konsulenttjenester og et omfattende arbeid med «kontraktsforberedelser, kontraktsforhandlinger, kontraktsutforming og kontraktsoppfølging mv».[3]
BRITISKE ERFARINGER
• Storbritannia har blitt det største markedet for OPS siden de konservative innførte systemet på 1990-tallet. Rundt 800 prosjekter innen sykehus, skoler, veier, fengsler med mer er privatisert gjennom OPS.
• Mange store OPS-prosjekter har endt i skandale og katastrofe. Et kjent eksempel er oppgraderingen av T-banenettet i London for 150 milliarder kroner, som tok til i 2003. I 2007 hadde OPS-selskapene mislyktes så totalt at det offentlige måtte ta over prosjektet og ettergi gjeld. Totalt tapte skattebetalerne rundt 20 milliarder kroner.[4]
• Londons konservative borgermester kalte OPS-prosjektet «en kolossal sløsing med penger» og uttalte i mars 2010: «I andre land kalles dette plyndring, her heter det OPS.»[5]
• OPS i Storbritannia kjennetegnes ved enorme utbytter til de private eierne. Den britiske Riksrevisjonen «utrykker bekymring for at offentlig sektor betaler mer enn den skal» til OPS-investorene.[6]
• Investorene trenger ikke holde ut hele kontraktsperioden, men kan selge aksjene sine i OPS-selskapet etter få år. I perioden 1998 til 2012 var den årlige avkastningen på slik investering i OPS-papirer i gjennomsnitt 29 prosent, skyhøyt over normal avkastning. 12 prosjekter hadde en årsavkastning på over 100 prosent. Totalt kan skattepenger tilsvarende flere titalls milliarder kroner ha gått til kortsiktige OPS-investorer på denne måten.[7]
• Rundt 75 prosent av investeringene i dette finansmarkedet for OPS-prosjekter gjøres av fond plassert «offshore», i såkalte skatteparadis. Slike fond er eiere i over 300 britiske OPS-prosjekter. Kun fem fond har majoritetseierskap i hele 115 OPS-prosjekter. Resultatet blir en omfattende skatteflukt med penger hentet ut gjennom unormalt høye profitter på skattebetalernes regning, ifølge European Services Strategy Unit.[8]
DOBBELTROLLER INNEN OPS
• Konsulenter og eksperter som promoterer OPS har ofte økonomisk egeninteresse i å øke bruken av skattepenger i OPS-markedet. Konsulenttjenester til kompliserte OPS-prosjekt er et lukrativt forretningsområde for selskaper som KPMG, PriceWaterhouseCoopers og Ernst&Young.
• Da Høyre styrte Næringsdepartementet i 2003, fikk KPMG skrive departementets utredning av erfaringene med OPS fra utlandet, samtidig som selskapet omtalte seg som «markedsledende» på området.
• KPMG-konsulenten som skrev rapporten fikk deretter skrive Moderniseringsdepartementets «veileder» om OPS for hele offentlig sektor. Moderniseringsminister Morten Meyer (H) kom fra en jobb som konsulent i KPMG.[9]
• Høyres samferdselspolitiske talsmann Øyvind Halleraker presenterte i april 2013 en OPS-satsing på flere titalls milliarder til 17 norske veiprosjekter. Samtidig kom det fram at Halleraker har et betalt verv som visepresident[10] i den europeiske lobbyorganisasjonen ASECAP, som promoterer OPS på vegne av kommersielle forretningsinteresser.[11]
• Den norske OPS-aktøren Sundt AS, som så langt har tatt ut 121 millioner i utbytte fra to OPS-veiprosjekter, har bidratt med 1,25 millioner kroner til Høyres partikasse.[12]
SLIPPER DET OFFENTLIGE «RISIKOEN» I OPS-PROSJEKTET?
• Et sentralt argument for OPS, er at risiko føres over på et kommersielt selskap, som dermed får insentiver til å sikre kvaliteten i prosjektet. «Fordelen med privat kapital, er at det skaper en helt annen risiko, siden utbyggerne risikerer å tape egne penger,» påpeker direktør Leiv Askvig i Sundt AS.[13]
• Kritikerne vil svare at det er akkurat denne risikoflyttingen det offentlige betaler for, når kostnadene ved å finansiere privat ligger mye høyere enn når det offentlige finansierer selv.[14]
• Likevel er det til syvende og sist det offentlige som sitter med risikoen og må rydde opp hvis et prosjekt går skeis. Hvis et OPS-selskap går konkurs i prosjektperioden, er det staten som sitter med ansvaret for den halvferdige veien og kommunen som må få bygget den halvferdige skolen.
• Et eksempel på «risikodeling» i OPS fikk innbyggerne i Øst-London da utenlandske eiere i 2003 bestemte seg for å legge ned entreprenøren Ballast, som hadde en milliardkontrakt på oppussing av 27 skoler. På grunn av konkursen ble skoler stående med halvferdige klasserom uten tak, inventar levert til naturfagrommet den ene dagen ble fjernet igjen den neste.[15]
SAGT OM OPS
• «OPS er bare en ny måte å privatisere på. Det er et tiltak for at private kapitalinteresser skal få melke de offentlige budsjettene.»
Jan Davidsen, Fagforbundet. (Klassekampen 17.8.2004.)
• «Vi synes, for en gangs skyld, at Davidsen har et poeng. Renten kan faktisk være både ett og to prosentpoeng høyere for private investorer som må finansiere seg i markedet, og følgelig må finansieringskostnadene bli veldig mye større.»
Trygve Hegnar, leder i Finansavisen (18.8.2004.)
• «OPS er den store offentlige skandalen i vår tid.»
Michael Meacher, tidligere statsråd for Tony Blair. (The Observer, 4.12.2004.)[16]
• «I andre land kalles dette plyndring, her heter det OPS.»
Boris Johnson, konservativ borgermester i London. (10.4.2010.)[17]
LES MER
Hallvard Bakke: Offentlig-privat samarbeid: Dyrt og dumt (pdf)
Magnus E. Marsdal: Offentleg-privat sugerør. Lærdomar frå dei kostbare erfaringane med OPS (pdf)
European Services Strategy Unit: PPP Equity Database (lenke)
[1] NTB (lenke)
[2] Klassekampen 22.3.2013
[3] Sak fra Byrådet i Oslo til Bystyrets møte 23.3.2011. (lenke)
[7] European Services Strategy Unit (lenke)
[8] European Services Strategy Unit
[9] Meyer vedgikk senere at «det var uheldig at KPMG bisto med skrivearbeid i denne fasen av prosessen». (lenke)
[12] Klassekampen 22.3.2013
[13] Fædrelandsvennen 24.03.2013
[16] Guardian, 'PFI is the great public scandal of our time and the refinancing of these deals, revealed today, makes a mockery of anybody who believes they present value for money for the taxpayer. They are easy pickings for those in the City.' (lenke)
|
|
|
|
|
|
